Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

appropriere

verb

Uttale

aproprieˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

Betydning og bruk

tilegne seg, gjøre noe til sitt eget;

særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk

Eksempel

maleriet ble appropriert av en annen kunstner

Artikkelside

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

fra latin; av appropriere

Betydning og bruk

det å gjøre noen andres til sitt eget;

tilegnelse

Eksempel

en forfatters appropriasjon av en historie fra virkeligheten

Faste uttrykk

kulturell appropriasjon
det å ta noe fra en kultur og sette det inn i en annen;
oftest brukt når personer som tilhører en kulturell majoritet, tar i bruk elementer fra en kulturell minoritet

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

appropriere

appropriera

verb

Uttale

aproprireˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

Tyding og bruk

eigne til seg, gjere til sitt eige;

særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre

Døme

måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar

Artikkelside

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

frå latin; av appropriere

Tyding og bruk

det å gjere noko som tilhøyrer andre, til sitt eige;

tileigning

Døme

forfattarens appropriasjon av ei historie frå røynda

Faste uttrykk

kulturell appropriasjon
det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet

Artikkelside