Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

Betydning og bruk

i retorikk: høytidelig tiltale (1, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep
Eksempel
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe

apostrofere

verb

Uttale

apostrofeˊre

Betydning og bruk

  1. avbryte en tale med apostrofe til noen eller noe
  2. sette apostrof

Nynorskordboka 2 oppslagsord

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (1, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep
Døme
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe

apostrofere

apostrofera

verb

Uttale

apostrofeˊre

Tyding og bruk

  1. avbryte ein tale med ein apostrofe til nokon eller noko
  2. setje apostrof