Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

håve inn

Betydning og bruk

skaffe seg store mengder av noe verdifullt;
Se: håve
Eksempel
  • håve inn penger
Artikkelside

sope inn

Betydning og bruk

skaffe store mengder av noe verdifullt;
Se: sope
Eksempel
  • sope inn penger
Artikkelside

sope

verb

Opphav

norrønt sópa

Betydning og bruk

  1. rengjøre med kost eller lignende;
    Eksempel
    • sope gulvet;
    • sope sammen noe
  2. skyve eller feie med rask bevegelse
    Eksempel
    • stormen sopte hus og brygger på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    skaffe store mengder av noe verdifullt
    • sope inn penger
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg penger
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • fint sølv – ulegert, rent sølv;
    • grovt sølv – urent sølv fra gruve;
    • gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
    • sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
  2. (pryd)gjenstand av sølv (1)
    Eksempel
    • ha sølv i skuffer og skap
    • rikdom, penger
      • ha sølv på kistebunnen
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  3. om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
    Eksempel
    • silda blir ofte kalt havets sølv
Artikkelside

svin

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svín

Betydning og bruk

  1. klovdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spisst hode med små øyne og tryne
  2. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    Eksempel
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøtt av svin (2), brukt til mat
    Eksempel
    • foretrekke lyst kjøtt, altså svin eller kylling
  4. rå og hensynsløs person
    Eksempel
    • han slo meg ned, det svinet;
    • han var et svin til å kjøre

Faste uttrykk

  • full som et svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misligheter å skjule
  • kaste perler for svin
    gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
Artikkelside

perle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk; trolig av latin perna, navn på muslingslag

Betydning og bruk

  1. glinsende hvit eller blågrå liten kule som dannes i visse muslinger og blir brukt i smykker
    Eksempel
    • ekte perler
  2. etterligning av perle (1, 1) i glass, rav eller lignende
    Eksempel
    • et smykke med perler i plast
  3. i overført betydning: noe utsøkt eller storartet
    Eksempel
    • kampens siste mål var en perle

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor
Artikkelside

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2; jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. påføre skade (slik at noe blir ubrukelig);
    skade, rasere
    Eksempel
    • klimaendringer ødelegger avlinger;
    • ungene har ødelagt lekene sine
    • brukt som adjektiv:
      • en ødeleggende krig;
      • en ødelagt leke
  2. påføre psykisk skade
    Eksempel
    • hun fikk en oppdragelse som ødela henne
  3. gjøre ende på (noe verdifullt)
    Eksempel
    • være engstelig for å ødelegge vennskapet;
    • de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte;
    • de ødela for hverandre

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg;
    komme til skade
    • han ødela seg under trening
Artikkelside

håve

verb

Betydning og bruk

  1. ta opp eller fange med håv
    Eksempel
    • håve i land sild
  2. ta eller skaffe seg
    Eksempel
    • håve i land seieren i siste sekund

Faste uttrykk

  • håve inn
    skaffe seg store mengder av noe verdifullt
    • håve inn penger
Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng
Artikkelside

sope inn

Tyding og bruk

få tak i store mengder av noko verdifullt;
Sjå: sope
Døme
  • sope inn pengar
Artikkelside

sope

sopa

verb

Opphav

norrønt sópa

Tyding og bruk

  1. reinse med kost;
    Døme
    • sope golvet;
    • sope i hop noko;
    • sope i saman noko
  2. skyve eller feie med rask rørsle
    Døme
    • stormen sopte hus og bryggjer på sjøen

Faste uttrykk

  • sope inn
    få tak i store mengder av noko verdifullt
    • sope inn pengar
  • sope til seg
    skaffe seg på grådig vis
    • sope til seg potten
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside

perle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk; truleg av latin perna, namn på muslingslag

Tyding og bruk

  1. glinsande kvit eller blågrå lita kule som blir laga i visse muslingar og brukt i smykke
    Døme
    • ekte perler
  2. etterlikning av ei perle (1, 1) i glas, rav eller liknande
    Døme
    • ei uekte perle
  3. i overført tyding: noko utsøkt eller storarta
    Døme
    • filmen er ei lita perle;
    • staden er ei perle om sommaren

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
  • som perler på ei snor
    på rekkje og rad;
    slag i slag
    • høgdepunkta kom som perler på ei snor
Artikkelside

håve

håva

verb

Tyding og bruk

  1. ta opp eller fange med håv
    Døme
    • håve i land sild
  2. ta eller skaffe seg
    Døme
    • håve i land sigeren i siste sekund

Faste uttrykk

  • håve inn
    skaffe seg store mengder av noko verdifullt
    • håve inn pengar
Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades
Artikkelside
Side 1 av 3