Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vegetarianer, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil

Betydning og bruk

person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
  • hun er vegetarianer;
  • retten passer både til kjøttetere og vegetarianere

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vegetarianar, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabil

Tyding og bruk

person (eller dyr) som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt
Døme
  • han vart vegetarianar i tenåra;
  • denne retten høver for både kjøtetarar og vegetarianarar