Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

med tukt å melde

Betydning og bruk

ærlig talt;
når sant skal sies;
Se: tukt
Eksempel
  • med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside

i tukt og ære

Betydning og bruk

på sømmelig vis;
Se: ære, tukt
Eksempel
  • forsøke å leve i tukt og ære
Artikkelside

ikke ta tukt

Betydning og bruk

ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet;
Se: tukt
Artikkelside

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
    Eksempel
    • holde streng tukt;
    • bli holdt under kirkens tukt;
    • bøye seg for foreldrenes tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppslig straff
    Eksempel
    • bli utsatt for tukt;
    • på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside

dressur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk dresser; av dressere

Betydning og bruk

tukt, særlig: opplæring av hest til ridning;
det å dressere eller dresseres
Eksempel
  • dressur av hunder og hester;
  • komme under dressur
Artikkelside

kuste

verb

Betydning og bruk

holde under tukt, disiplinere
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing
Artikkelside

kustus, kust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Eksempel
  • holde streng kustus;
  • ha kustus på barna
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

med tukt å melde

Tyding og bruk

ærleg tala;
i sanning;
Sjå: tukt
Døme
  • med tukt å melde var filmen ganske keisam
Artikkelside

i tukt og ære

Tyding og bruk

på sømeleg vis;
Sjå: tukt, ære
Døme
  • leve i tukt og ære
Artikkelside

ikkje ta tukt

Tyding og bruk

ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa;
Sjå: tukt
Artikkelside

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam
Artikkelside

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (2

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg
Artikkelside

få huska seg

Tyding og bruk

få tukt, juling;
Sjå: huske
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
Artikkelside

kustus, kust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Døme
  • halde god kustus på ungane;
  • barn som treng kustus
Artikkelside

kuste

kusta

verb

Tyding og bruk

halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
  • prøve å kuste klassa
Artikkelside

dressur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk dresser; av dressere

Tyding og bruk

dressering, opplæring, temjing, særleg av hestar og hundar;
Døme
  • dressur av hundar
Artikkelside