Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

  1. artillerivåpen som skyter med flat kulebane
    Eksempel
    • fyre av en kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyter ut noe
  3. hardt skudd i ballspill
    Eksempel
    • sende inn en kanon oppe i vinkelen
  4. toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
    Eksempel
    • alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

  • løs kanon
    person som handler på uforutsigelig måte
    • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
    • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
  • skyte spurv med kanoner
    bruke for sterke midler mot en svak motstander eller i en liten sak
  • som skutt ut av en kanon
    med svært stor fart

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak