Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34988 treff

Bokmålsordboka 15920 oppslagsord

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • hun mistet sitt hjerte til valpen;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha et stort hjerte
    ha omtanke for andre
    • hen har et stort hjerte for samfunnets svake
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjertet
    glad, rørt
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

tape/miste sitt hjerte til

Betydning og bruk

bli forelsket i;
Eksempel
  • hun mistet sitt hjerte til valpen;
  • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
Artikkelside

brannvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig organisasjon som har til hovedoppgave å forebygge og slokke branner
Eksempel
  • det kommunale brannvesenet;
  • politi og brannvesen rykket ut til brannstedet
Artikkelside

cosinus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)
Artikkelside

være/komme på talefot

Betydning og bruk

(være, komme) i et godt forhold til (noen), stå seg bra med;
Artikkelside

være nødt til/for

Betydning og bruk

være eller bli tvunget til;
måtte;
Se: nødt
Eksempel
  • du er nødt til å komme på møtet;
  • han var nødt for å reise tilbake;
  • jeg tror jeg blir nødt for å ta en lur;
  • vi er pukka nødt til å vinne;
  • de ble fint nødt til å overnatte
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til
Artikkelside

førersete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete for føreren av et kjøretøy;
til forskjell fra passasjersete

Faste uttrykk

  • sitte/være i førersetet
    bestemme utviklingen;
    ha ledelsen
    • hvem sitter i førersetet i Stavanger kommune?
    • kommersielle interesser er ikke i førersetet
Artikkelside

uslepen diamant

Betydning og bruk

(men uslepet eller uslipt glass) også i overført betydning: person som har tiltalende egenskaper, men er uten kjennskap til kultivert opptreden;
Artikkelside

Nynorskordboka 19068 oppslagsord

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside

lukka avdeling

Tyding og bruk

del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn;
Sjå: lukke
Artikkelside

dueaktig

adjektiv

Tyding og bruk

i politikk: forsiktig eller moderat haldning, ofte til støtte for eit lågt eller lågare rentenivå;
til skilnad frå haukeaktig
Døme
  • sentralbanken framstår som meir dueaktig enn venta
Artikkelside

haukeaktig

adjektiv

Tyding og bruk

i politikk: med aggressiv haldning, ofte til støtte for eit høgt eller høgare rentenivå;
motsett dueaktig
Døme
  • han uttalte seg særs haukeaktig i rentemøtet i Den europeiske sentralbanken
Artikkelside

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  4. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  5. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
Artikkelside

nær på/ved

Tyding og bruk

nesten, bortimot;
på nippen til;
Sjå: nær
Døme
  • det hadde nær på gått gale;
  • tene nær på 90 kroner timen;
  • vere nær ved å falle
Artikkelside

dropen som får begeret til å renne/flyte over

Tyding og bruk

handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste;
utløysande kraft;
Sjå: beger, drope
Døme
  • berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over
Artikkelside

bli/vere til rest

Tyding og bruk

bli, vere til overs;
Sjå: rest
Artikkelside

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit syrgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel
Artikkelside

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta, av rocca ‘tein’, opphavleg same opphav som rokk (1

Tyding og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein reaksjonsdriven motor eller liknande
    Døme
    • skyte opp rakettar;
    • rakettane fór opp mot himmelen
  2. våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning;
    Døme
    • landet har skote opp fleire rakettar;
    • fleire hus vart øydelagde av rakettane
  3. sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar;
    Døme
    • skyte opp rakettane på nyårsaftan
  4. fartøy med rakettmotor og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
    Døme
    • dei har sendt ein rakett til Mars;
    • dei tre astronautane drog i raketten til månen

Faste uttrykk

  • ein rakett i baken/rumpa/ræva
    noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten eller liknande
    • tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han;
    • skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva;
    • dei er så treige, dei treng ein rakett i baken
Artikkelside
Side 1 av 1907