Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39899 treff

Bokmålsordboka 18670 oppslagsord

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    noe til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
  • vaske opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

som har vaska seg

Betydning og bruk

noe til kar;
Se: vaske
Artikkelside

vibbekoding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk vibe coding; jamfør vibb

Betydning og bruk

Eksempel
  • i vibbekoding skriver du inn det du ønsker i en språkmodell som oversetter det til programkode;
  • vibbekoding gjør at alle kan programmere
Artikkelside

varamedlem

substantiv intetkjønn

Opphav

av vara-

Betydning og bruk

medlem som er valgt til å tre i stedet for en annen når hen får forfall;
Artikkelside

bli var

Betydning og bruk

få øye på;
legge merke til;
Se: var
Eksempel
  • de ble var at det kom noen
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. som lett merker noe;
    Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få øye på;
    legge merke til
    • de ble var at det kom noen
Artikkelside

vanvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. urolig og nervøs sinnstilstand;
    Eksempel
    • bli drevet til vanvett
Artikkelside

vanslekte

verb

Opphav

av van-

Betydning og bruk

utvikle seg uheldig i forhold til slekten;
Eksempel
  • etterkommerne vanslekter ikke på sine stolte forfedre
Artikkelside

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

fornsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt perioden fra cirka 1200 til 1526
Artikkelside

Nynorskordboka 21229 oppslagsord

som har vaska seg

Tyding og bruk

noko til kar;
Sjå: vaske
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

for 7

konjunksjon

Tyding og bruk

  1. jamstillande konjunksjon ved grunn, årsak (svarer til fordi)
    Døme
    • han låg, for han var sjuk
  2. understillande konjunksjon;
    Døme
    • takk for du sa det
    • for at
      • du har fått vitet for du skal bruke det
Artikkelside

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk
Artikkelside

allotrop

adjektiv

Uttale

alotroˊp

Tyding og bruk

forskjellig med omsyn til allotropi
Døme
  • allotrope former
Artikkelside

skravlete

adjektiv

Tyding og bruk

svær til å skravle;
Artikkelside

-ete

adjektiv

Opphav

norrønt -óttr, opphavleg ‘forsynt med, samhøyrig med’

Tyding og bruk

etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner;
i ord som flekkete, krokete og tullete
Artikkelside

tømmerfløytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

flote 2

flota

verb
kløyvd infinitiv: flota

Opphav

norrønt flota; av flyte (1

Tyding og bruk

få til å flyte;
setje på vatnet;
Døme
  • flote ein båt;
  • flote tømmer
Artikkelside