Artikkelside

Bokmålsordboka

kabriolet

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kabrioletkabrioletenkabrioleterkabrioletene

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Betydning og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest