Bokmålsordboka
sinus
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sinus | sinusen | sinuser | sinusene |
Opphav
latin egentlig ‘bukt, fold’Betydning og bruk
- hulrom eller kanal i kroppen, særlig i nesen eller hjernen
- forholdet mellom en vinkels motstående katet og hypotenusen i en rettvinklet trekant, forkorting sin;jamfør cosinus