Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

svenn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svein

Betydning og bruk

  1. håndverker som har løst svennebrev
  2. om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener;
  3. mann som ikke har seksuell erfaring;
    jamfør møy (2)
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen
Artikkelside

sveindom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveindómr

Tyding og bruk

det å vere ugift mann eller svein (3);
jamfør møydom (1)
Artikkelside

meisterstykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. framifrå arbeid eller prestasjon
    Døme
    • eit diplomatisk meisterstykke
  2. om eldre forhold: prøvearbeid som ein svein (1) måtte gjere for å bli meister (2)
Artikkelside

følgjesvein, følgesvein, fylgjesvein

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om fornem persons væpna svein

Tyding og bruk

person som ein ofte er eller går saman med;
Artikkelside

handverkssvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handverkar som har greidd sveineprøva i eit handverksfag;
Artikkelside

meisterprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve som ein svein (1) må gjere for å bli godkjend som meister (2)
Artikkelside