Nynorskordboka
meisterprøve
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein meisterprøve | meisterprøven | meisterprøvar | meisterprøvane |
| hokjønn | ei meisterprøve | meisterprøva | meisterprøver | meisterprøvene |
Tyding og bruk
prøve som ein svein (1) må gjere for å bli godkjend som meister (2)