Nynorskordboka
møydom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein møydom | møydomen | møydomar | møydomane |
| møydommen | møydommar | møydommane | |
Opphav
norrønt meydómrTyding og bruk
- det å vere møy (2)
Døme
- miste møydomen
- eldre nemning for skjedekrans