Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
87 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

uslettelig

adjektiv

Opphav

jamfør slette (3

Betydning og bruk

Artikkelside

cookie

substantiv hankjønn

Uttale

kukˊki

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. søt kjeks (1;
    Eksempel
    • spise en cookie til kaffen
  2. i IT: liten fil (2, 2) med informasjon som blir lagret på harddisken når en besøker en nettside;
    Eksempel
    • slette cookier fra harddisken
Artikkelside

valleslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slette (1

Betydning og bruk

vannblandet snø;
Artikkelside

snøslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nedbør av snø blandet med regn;
Artikkelside

du slette tid

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse;
Se: slett, tid
Eksempel
  • du slette tid for et talent!
Artikkelside

sletting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sletting av rynkene;
  • vi må be om sletting av gjelden;
  • slettingen av filene var en feil
Artikkelside

slettharv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slette (3

Betydning og bruk

lett harv med tinder
Artikkelside

slette over

Betydning og bruk

gjøre godt igjen;
Se: slette
Artikkelside

slette 3

verb

Opphav

norrønt slétta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slette duken;
    • jeg slettet til jorda etter å ha satt ned løkene;
    • de reklamerer med at kremen sletter ut rynkene
  2. stryke ut, ta bort, fjerne;
    Eksempel
    • regnet sletter ut alle spor;
    • gjelden ble slettet;
    • det første avsnittet kan du bare slette;
    • hun har slettet innlegget etter all kritikken

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor breidd og utstrekning
    Døme
    • ei vid slette;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verda;
    • vere kjend i vide krinsar;
    • bukselinninga har vorte vidare i livet
  2. som omfattar mykje
    Døme
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon;
    • forstå noko i vidaste meining
  3. brukt som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
  4. brukt som forsterkande adverb: særs
    Døme
    • på vidt forskjellige måtar

Faste uttrykk

  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside

usletteleg

adjektiv

Opphav

jamfør slette (4

Tyding og bruk

Artikkelside

valleslette

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med vode og av slette (1

Tyding og bruk

vassblanda snø;
Artikkelside

snøslette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedbør av snø blanda med regn;
Artikkelside

cookie

substantiv hankjønn

Uttale

kukˊki

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. søt kjeks (1;
    Døme
    • ete ein cookie til kaffien
  2. i IT: lita fil (2, 2) med informasjon som blir lagra på harddisken når ein besøkjer ei nettside;
    Døme
    • slette cookiar frå harddisken
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

du slette tid

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking;
Sjå: slett, tid
Døme
  • du slette tid for eit talent!
Artikkelside

slette over

Tyding og bruk

gjere godt att;
Sjå: slette
Artikkelside

slinde, slindre

slinda, slindra

verb

Opphav

samanheng med slette (5

Tyding og bruk

  1. hogge til stokkar på sidene;
  2. fjerne bork (i remser) langs ein tømmerstokk
Artikkelside

sletting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sletting av rynkene;
  • vi må be om sletting av gjelda;
  • slettinga av filene var ein feil
Artikkelside