Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

usedelig

adjektiv

Betydning og bruk

som strir mot god skikk;
Eksempel
  • usedelig livsførsel;
  • usedelige skrifter

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    Eksempel
    • ha mye å stri med;
    • han stred og slet alle sine dager;
    • stri seg fram mot uværet
  2. kjempe for å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • stri mot overmakten;
    • de har stridd seg gjennom vinteren;
    • han stred med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridende
    Eksempel
    • de har stridd for fedrelandet
  4. Eksempel
    • de stred om hvem som skulle få arven
  5. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det stred mot loven;
    • dette strir mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    1. kjempe imot (noen)
    2. prøve å stå imot (noe)

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Betydning og bruk

  1. som strir mot fornuften;
  2. som ikke kan uttrykkes i hele tall eller brøker;
    til forskjell fra rasjonal (2)
    Eksempel
    • irrasjonale faktorer;
    • irrasjonalt tall

motsigende

adjektiv

Betydning og bruk

som strir imot eller ikke samsvarer med hverandre;
Eksempel
  • motsigende opplysninger;
  • gi motsigende signaler

forbudslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

framgangsmåte som ikke strir mot noe forbud;
jamfør linje (9)

Nynorskordboka 24 oppslagsord

usedeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot god skikk;
Døme
  • usedeleg prat;
  • ei bok med usedeleg innhald

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • dei fekk tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre;
    • eg må tilstå syndene mine
  2. handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg;
    Døme
    • eg har mange synder på samvitet;
    • all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
  3. brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
    Døme
    • nei, så synd!
    • det er synd at du ikkje kan kome;
    • det var synd for han at firmaet gjekk konkurs

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve eit syndefullt liv
    2. særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
  • synd å seie
    1. ikkje mogleg å påstå
      • det er synd å seie at det er vakkert
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å seie, men det går ganske dårleg
  • vere synd på/i
    vere grunn til å ha medkjensle med;
    vere leitt for
    • det er synd på pasientane;
    • det var ikkje synd i politikarane

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    1. kjempe imot (nokon)
    2. prøve å stå imot (noko)

vranglære, ranglære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lære (1, 3) som strir mot ei offisiell religiøs truslære
  2. synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar

ureglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot gjeldande reglar
Døme
  • ureglementert antrekk
  • brukt som adverb:
    • køyre ureglementert

utuktig

adjektiv

Tyding og bruk

som strir mot vanleg kjønnsmoral;
Døme
  • utuktig omgang med mindreårige

utukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

kjønnsleg omgang eller handling som strir mot gjeldande lov eller moral;
Døme
  • drive utukt;
  • utukt mot mindreårige

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming