Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
160 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

ulage, ulag

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lag

Betydning og bruk

  1. dårlig form;
    dårlig humør
    Eksempel
    • han har vært i ulage i det siste
  2. Eksempel
    • magen kom i ulage;
    • motoren er i ulage
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåren
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • han skar vekk skallet;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    1. briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    2. slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    3. ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • han knytter skolissene og går ut;
    • hun knyttet håret til en knute i nakken
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    1. trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

tarmgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gass som blir dannet i tarmen
Eksempel
  • noen bakterier kan skape tarmgass;
  • tarmgass kan føre til kraftige smerter i magen
Artikkelside

øren

adjektiv

Opphav

av ør (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • få vondt i magen og bli øren i hodet
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    1. vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    2. knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

sugen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sugen i magen
  2. Eksempel
    • være sugen på litt mat
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

sugekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skål- eller koppformet redskap til å suge opp væske eller lignende med
    Eksempel
    • en sugekopp med skaft kan fungere om toalettet er tett
  2. skål- eller koppformet redskap av gummi eller lignende som ved hjelp av vakuum (1) fester seg på ulike underlag
    Eksempel
    • mobilholderen skal festes på ruten med sugekopp;
    • barnet ble forløst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppformet hudparti hos visse dyr og fisker som de suger seg fast til underlaget med;
    Eksempel
    • fisk med sugekopper på magen
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort
Artikkelside

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. hard medfart;
    støyt
    Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk
  2. Døme
    • forlaget ordnar trykk av boka

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen
  • i trykken
    til trykking
    • rette opp alle feila før boka går i trykken;
    • tittelen vart endra like før avisa gjekk i trykken;
    • neste utgjeving blir sendt i trykken i morgon
Artikkelside

laktoseintoleranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intoleranse mot (ku)mjølk fordi ein manglar enzymet som bryt ned laktose i mjølk
Døme
  • mageknip og luft i magen er vanlege symptom ved laktoseintoleranse
Artikkelside

gnaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gnage
Døme
  • gnaging på små granplanter;
  • ikkje anse gnaginga i magen;
  • masing og gnaging
Artikkelside

tarmgass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gass som blir danna i tarmen
Døme
  • nokre bakteriar kan skape tarmgass;
  • tarmgass kan føre til kraftige smerter i magen
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge (2, 1);
    Døme
    • ta eit sug av snadda;
    • ho tok eit sug av sigaretten
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug i magen
  3. reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
    Døme
    • tannlegen plasserte suget under tunga
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    1. ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    2. vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    1. brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    2. brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

sugen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere sugen i magen
  2. Døme
    • vere sugen på litt brus
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside