Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  2. knaus, haug, fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll
Artikkelside

melkekolle, mjølkekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Betydning og bruk

Artikkelside

dådyrkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hunndyr av dådyr;
jamfør kolle (1
Artikkelside

klett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klettr

Betydning og bruk

Artikkelside

skogkledd, skaukledd

adjektiv

Betydning og bruk

kledd med skog
Eksempel
  • en skogkledd kolle
Artikkelside

kolle 4

verb

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

  1. hogge toppen av noe;
    hogge ned
  2. runde enden på tømmerstokk
    Eksempel
    • kolle stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll
Artikkelside

hjortekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunnhjort, hind
Artikkelside

elgkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

hunn av elg som ikke har utviklet gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

rømmekolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rømme (1 og kolle (2

Betydning og bruk

syrnet melk med rømme (1;
Eksempel
  • spise rømmekolle med flatbrød
Artikkelside

rødkolle, raudkolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Betydning og bruk

rød kollete (2) ku, særlig av feslag som tidligere var vanlig på flatbygdene på Østlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  2. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll
Artikkelside

dådyrkolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hodyr av dådyr;
jamfør kolle (1
Artikkelside

gane 2

gana

verb
kløyvd infinitiv: gana

Opphav

norrønt gana

Tyding og bruk

  1. fjerne gan frå fisk;
    sløye
    Døme
    • gane fisk
  2. hogge toppen av tre, særleg lauvtre;
Artikkelside

gyrde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gyrde (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyrdene kring tønna
Artikkelside

rømmekolle, rjomekolle

substantiv hokjønn

Opphav

av rømme (1 og kolle (2

Tyding og bruk

syrna mjølk med rømme (1;
Døme
  • ete rømmekolle med flatbrød
Artikkelside

kylle

kylla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

Døme
  • han felte og kyllte ei gran
Artikkelside

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll
Artikkelside

mjølkekolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (2

Tyding og bruk

Artikkelside

skogkledd

adjektiv

Tyding og bruk

kledd med skog
Døme
  • ein skogkledd kolle
Artikkelside