Nynorskordboka
gane 2
gana
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ganaå gane | ganarganer | gante | har gant | gan! |
| ganar | gana | har gana | gan!gana!gane! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gant + substantiv | gant + substantiv | den/det gante + substantiv | gante + substantiv | ganande |
| gana + substantiv | gana + substantiv | den/det gana + substantiv | gana + substantiv | |
Opphav
norrønt ganaTyding og bruk
- fjerne gan frå fisk;sløye
Døme
- gane fisk
- hogge toppen av tre, særleg lauvtre;