Bokmålsordboka
kollete, kollet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kollet | kollet | kollete | kollete |
| kollete | kollete | ||
Opphav
av koll (1Betydning og bruk
- om terreng: full av koller
Eksempel
- et kollete landskap
- om dyr: uten horn
Eksempel
- en kollete geit