Bokmålsordboka
kolle 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kolle | koller | kolla | har kolla | koll! |
| kollet | har kollet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kolla + substantiv | kolla + substantiv | den/det kolla + substantiv | kolla + substantiv | kollende |
| kollet + substantiv | kollet + substantiv | den/det kollede + substantiv | kollede + substantiv | |
| den/det kollete + substantiv | kollete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kollaBetydning og bruk
- hogge toppen av noe;hogge ned
- runde enden på tømmerstokk
Eksempel
- kolle stokken
- falle over ende, velte;jamfør i koll