Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kalkulere

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, fra gammellatin , av calculus; jamfør kalkyle

Betydning og bruk

gjøre overslag over;
regne (ut);
Eksempel
  • kalkulere en vare;
  • kostnaden er kalkulert til 1000 kroner
  • brukt som adjektiv: som er regnet med;
    • en kalkulert risiko;
    • en kalkulert provokasjon;
    • en kaldblodig og kalkulerende drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    regne med

beregning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en forsiktig, løselig beregning;
    • ta feil i sine beregninger
  2. Eksempel
    • etter mine beregninger skal vi være framme om tre timer
  3. Eksempel
    • gjøre noe med kald beregning;
    • det var gjort med beregning

Faste uttrykk

  • ta med i beregningen
    regne med, huske

kalkyle

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calcul, fra latin calculus ‘regnestein’, diminutiv av calx ‘kalk’; jamfør kalk (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en kalkyle over utgiftene

overslag

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydingen ‘foreløpig beregning’ etter tysk; jamfør slag (1

Betydning og bruk

  1. omtrentlig, skjønnsmessig beregning;
    kalkyle, vurdering
    Eksempel
    • gjøre et overslag over utgiftene
  2. det at en elektrisk strøm slår over fra én ledning til en annen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kalkulere

kalkulera

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, jamfør kalkyle; frå gammallatin, av calculus

Tyding og bruk

gjere overslag over;
rekne (ut)
Døme
  • kalkulere ei vare;
  • kalkulere prisen til hundre kroner
  • brukt som adjektiv: som er rekna med;
    • ein kalkulert risiko;
    • ein kalkulert provokasjon;
    • ein kaldblodig og kalkulerande drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    rekne med

berekning

substantiv hokjønn

Uttale

berekˊning

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lausleg berekning;
    • tekniske berekningar
  2. Døme
    • etter mine berekningar skulle vi snart vere framme

Faste uttrykk

  • ta med i berekninga
    rekne med, hugse

anslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør anslå

Tyding og bruk

  1. om prosjektil, maskindel og liknande: det å støyte, slå mot noko;
  2. i musikk: slag på tangent
    Døme
    • ha eit lett anslag
    • første (innleiande) akkord, opptakt
  3. tasting på tastatur
    Døme
    • klare 500 anslag i minuttet
  4. Døme
    • eit anslag mot ein politisk organisasjon
  5. Døme
    • dette talet er eit forsiktig anslag

overslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, i tydinga ‘laus utrekning’ etter tysk; jamfør slag (1

Tyding og bruk

  1. laus utrekning;
    kalkyle, prognose
    Døme
    • gjere eit overslag over utgiftene
  2. det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan

kalkyle

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calcul, frå latin calculus ‘reknestein’, diminutiv av calx; jamfør kalk (2

Tyding og bruk

ferdig kalkulasjon;
Døme
  • setje opp ein kalkyle