Bokmålsordboka
kalkyle
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalkyle | kalkylen | kalkyler | kalkylene |
Opphav
gjennom fransk calcul, fra latin calculus ‘regnestein’, diminutiv av calx ‘kalk’; jamfør kalk (2Betydning og bruk
ferdig kalkulasjon;
Eksempel
- sette opp en kalkyle over utgiftene