Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv:
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ikkje ha noko usnakka med

Tyding og bruk

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Døme
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Døme
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde

usnakka

adjektiv

Faste uttrykk

  • ikkje ha noko usnakka med
    1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
      • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
    2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
      vere overeins eller forsona med
      • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde