Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
173 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

veganisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofi og livssyn der en i minst mulig grad skal bruke dyr og dyreprodukter til mat, klær og andre formål
  2. det å leve som veganer
Artikkelside

urstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi: tenkt stoff (1) som etter gresk naturfilosofi lå til grunn for all materie (2)
Artikkelside

attributt

substantiv intetkjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

fra latin , opprinnelig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: egenskap som er en essensiell del av det som definerer et objekt, en person, et konsept eller lignende;
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. kroppsdel som kjønnslig kjennetegn (særlig om kvinnebryst);
    konkret (kroppslig) kjennemerke
    Eksempel
    • kvinnelige attributter;
    • fysiske attributter skal ikke tillegges betydning i et jobbintervju
  4. i språkvitenskap: ord eller ordgruppe (særlig adjektiv) som står direkte knyttet (som underledd) til et substantiv;
    jamfør attributiv
Artikkelside

postulat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin postulare ‘fordre’

Betydning og bruk

  1. ubevist påstand
    Eksempel
    • teorien er et rent postulat
  2. i filosofi: læresetning eller forutsetning som ikke kan bevises
Artikkelside

transcendental meditasjon

Betydning og bruk

meditasjonsteknikk med bakgrunn i indisk filosofi;
jamfør yoga (1);
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’; jamfør -sof

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner åndsretning, lære eller lignende;
Artikkelside

platonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. åndelig, ikke sanselig (2);
    uten erotikk
    Eksempel
    • platonisk kjærlighet;
    • platoniske ekteskap
  2. i filosofi: som hører til eller stemmer med Platons lære
Artikkelside

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans
Artikkelside

absurdisme

substantiv hankjønn

Uttale

absurdisˊme

Opphav

av absurd og -isme

Betydning og bruk

retning innenfor filosofi og litteratur (særlig drama) som vil vise at tilværelsen er meningsløs
Eksempel
  • Beckett, Ionesco og Pinter er representanter for absurdismen
Artikkelside

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

veganisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofi og livssyn der ein i minst mogleg grad skal nytte dyr og dyreprodukt til mat, klede og andre føremål
  2. det å leve som veganar
Artikkelside

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv
Artikkelside

predikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praedicare; same opphav som preike (2

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å knyte ein eigenskap til eit individ
  2. i grammatikk: neksus
Artikkelside

postulat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin postulare ‘krevje’

Tyding og bruk

  1. uprova påstand
    Døme
    • teorien er eit reint postulat
  2. i filosofi: læresetning eller føresetnad som ikkje kan provast
Artikkelside

transcendental meditasjon

Tyding og bruk

meditasjonsteknikk med bakgrunn i indisk filosofi;
jamfør yoga (1);
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; jamfør -sof

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som står for lære, åndsretning eller liknande;
Artikkelside

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

utilitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofi som verdset ei handling ut frå den nytta ho har for individet eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral
Artikkelside

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;
Artikkelside