Bokmålsordboka
attributt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et attributt | attributtet | attributtattributter | attributtaattributtene |
Opphav
fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’Betydning og bruk
- i filosofi: grunnegenskap
- symbolsk kjennemerke
Eksempel
- hammeren er Tors attributt
- konkret kjennemerke
Eksempel
- fysiske attributter
- spøkefullt:
- kvinnelige attributter – bryster
- i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig