Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
61 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
brudemarsj
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
marsj som blir spilt når brudeparet går opp til og ned fra alteret
;
bryllupsmarsj
marsj for (harding)fele til å spille i brudefølge
Artikkelside
oppstilt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
som er
eller
har stilt opp
Eksempel
soldatene stod
oppstilt
på geledd
om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g)
;
jamfør
nedstilt
Eksempel
spille en slått på
oppstilt
bass
Artikkelside
nittiårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
90. årsdag for noens fødsel
Eksempel
feire nittiårsdag
;
fornye sertifikatet på 90-årsdagen
90. årsdag for en hendelse
Eksempel
nittiårsdag for slutten på første verdenskrig
;
90-årsdagen for stiftelsen av foreningen
feiring av nittiårsdag
;
nittiårslag
Eksempel
ønske velkommen til nittiårsdag
;
spille på fele i 90-årsdagen
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
nedstilt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etterleddet av
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
om fele: som har basstreng som er stemt i g (i stedet for a)
;
jamfør
oppstilt
(2)
Eksempel
en slått på
nedstilt
bass
Artikkelside
klunke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klukke
;
lydord
Betydning og bruk
gi fra seg en klukkende lyd
;
klukke
Eksempel
tiuren
klunket
og saget
;
bekken
klunket
under snøen
;
det
klunker
på flaska
spille forsiktig
eller
amatørmessig på instrument med strenger
;
klimpre
Eksempel
klunke
litt på piano
;
klunke
og stryke på ei fele
Artikkelside
kvart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
quartus
‘fjerde’
Betydning og bruk
firedel
Eksempel
en
kvart
av formuen
;
en kvart av verdens befolkning
om klokkeslett: 15 minutter før eller etter en hel time
Eksempel
klokka
kvart
over ett
;
vi må gå kvart på fire
kvartformat
fjerde tone i en
diatonisk skala
;
intervall som svarer til tre trinn i en tonerekke
a-streng på fiolin eller fele
i fekting: hogg eller støt mot høyre side på motstanderen og den tilsvarende
paraden
Artikkelside
glad som ei fele
Betydning og bruk
hoppende glad
;
Se:
fele
Artikkelside
hundreårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
100. årsdag for noens fødsel
Eksempel
feire hundreårsdagen
100. årsdag for en hendelse
Eksempel
hundreårsdagen for unionsoppløsningen
;
100-årsdagen for åpningen av Bergensbanen
feiring av hundreårsdag
Eksempel
forberede hundreårsdagen
;
spille på fele i 100-årsdag
Artikkelside
hardingfele
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
type norsk fele, først utviklet i Hardanger, med fire (
eller
fem) understrenger og med kortere hals enn en vanlig fiolin
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
bruremarsj
,
brudemarsj
,
brurmarsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
marsj som blir spela når brureparet går opp til og ned frå altaret
;
bryllaupsmarsj
marsj for (harding)fele til å spele i brurefølgje
Artikkelside
oppstilt
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
om fele: som har basstreng som er stemd i a (mot vanleg i g)
;
jamfør
nedstilt
Døme
spele ein slått på oppstilt bass
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
nittiårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
90. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire nittiårsdag
;
fornye sertifikatet på 90-årsdagen
90. årsdag for ei hending
Døme
nittiårsdag for slutten på første verdskrig
;
90-årsdagen for stiftinga av laget
feiring av nittiårsdag
;
nittiårslag
Døme
ynskje velkomen til nittiårsdag
;
spele på fele i 90-årsdagen
Artikkelside
nedstilt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
i
musikk
: om basstreng på fele som er stemd i g (mot vanleg i a)
;
jamfør
oppstilt
(
1
I)
Døme
ein slått på nedstilt bass
Artikkelside
kvart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
quartus
‘den fjerde’
Tyding og bruk
firedel
Døme
kjøpe ein kvart av ein gris
;
det tok ein og ein kvart time
om klokkeslett: 15 minutt før eller etter ein heil time
Døme
klokka kvart over eitt
;
vi må gå kvart på fire
kvartformat
fjerde tone i ein
diatonisk skala
;
intervall på tre steg i ei tonerekkje
a-streng på fiolin eller fele
i fekting: hogg eller støyt mot høgre sida på motstandaren og den tilsvarande
paraden
Artikkelside
ters
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Terz
av
;
latin
tertia, tertius
‘den tredje’
Tyding og bruk
i
musikk
: intervall på tre tonesteg
tredje tonesteg i diatonisk skala
;
det øvste av tre tonesteg
nest djupaste strengen på ei fele
;
jamfør
kvart
(
1
I
, 5)
og
kvint
(1)
i fekting: hogg
eller
støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren
i kortspel: rekkje av tre kort etter kvarandre i den same fargen
Artikkelside
glad som ei fele
Tyding og bruk
hoppande glad
;
Sjå:
fele
Artikkelside
hundreårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
100. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire hundreårsdagen
100. årsdag for ei hending
Døme
hundreårsdagen for unionsoppløysinga
;
100-årsdagen for opninga av Bergensbanen
feiring av hundreårsdag
Døme
førebu hundreårsdagen
;
spele på fele i 100-årsdag
Artikkelside
hardingfele
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
type norsk fele, først utvikla i Hardanger, med fire (
eller
fem) understrenger og med kortare hals enn ein vanleg fiolin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100