Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren
Artikkelside

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

arrestere

arrestera

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’

Tyding og bruk

  1. setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
    Døme
    • arrestere ein mistenkt;
    • bli arrestert for fyll
  2. syne at noko ikkje er rett
    Døme
    • arrestere ein påstand;
    • debattanten vart arrestert av ordstyraren
Artikkelside