Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forplikte

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og plikt (1

Betydning og bruk

  1. få som plikt;
    binde
    Eksempel
    • avtalen forplikter partene til samarbeid;
    • være forpliktet til å betale erstatning;
    • en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
  2. føre med seg ansvar
    Eksempel
    • adelskap forplikter;
    • det forplikter å ha fått stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverge på;
    binde seg til
    • de må forplikte seg på rådende regler
  • forplikte seg til
    gjøre seg ansvarlig for noe
    • forplikte seg til å gjøre noe;
    • landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
  • føle seg forpliktet til
    føle at en er nødt til noe
    • føle seg forpliktet til å delta;
    • kjenne seg forpliktet til å hjelpe
Artikkelside

uradel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

adel (1) med adelskap fra svært gammel tid;
jamfør ur- (1)
Artikkelside

adelskap

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. rett (2, 1) og verdighet som følger med adel (1)
    Eksempel
    • adelskap forplikter
  3. i overført betydning: adel (3)
    Eksempel
    • det sanne adelskap
Artikkelside

adel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’; beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel

Betydning og bruk

  1. særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
    Eksempel
    • kongen og adelen;
    • den franske adelen;
    • være av gammel adel
  3. i overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter;
    Eksempel
    • sinnets adel
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

uradel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

adel (1) med svært gammalt adelskap;
jamfør ur- (1)
Artikkelside

adel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘(høgboren) ætt’; samanheng med norrønt aðal ‘eigenskap’ og odel

Tyding og bruk

  1. særleg om eldre eller utanlandske forhold: (medlemer av) øvste samfunnsklasse, (oftast) med lovfesta og arvelege førerettar
    Døme
    • kongen og adelen;
    • den franske adelen;
    • av gammal adel
  3. i overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter
    Døme
    • adel i hug og lynne
Artikkelside

adelskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

  1. rett og vyrdnad som følgjer med adel (1)
  2. i overført tyding: gjæv, opphøgd eigenskap eller karakter;
    Døme
    • den sanne adelskap
Artikkelside