Bokmålsordboka
ur-
prefiks
Opphav
fra tysk og norrønt ór ‘ut av, ut fra’; samme opprinnelse som ør-Betydning og bruk
- første, opprinnelig;i ord som urinstinkt, urmenneske og urnordisk (2
- førstegangs;i ord som uroppførelse og urpremiere
- som danner grunnlag for senere avgjørelser;i ord som uravstemning