Avansert søk

247 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

sirene

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. kvinnelig fabelvesen i gresk mytologi som lokket sjøfarere i døden med sin sang
  2. lydsignalapparat med gjennomtrengende tone
    Eksempel
    • luftvernsirene;
    • sykebilen kjørte med fulle sirener

sekund 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘neste, annen’

Betydning og bruk

tonen over en anslått tone eller over grunntonen;
intervall på to trinn

sekst

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘sjette’

Betydning og bruk

i musikk:
  1. sjette tone i en skala
  2. intervall på seks trinn i et notesystem

framtoning, fremtoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør tone (3

Betydning og bruk

  1. måte en person framtrer på;
    utseende, ytre preg
    Eksempel
    • hun er bevisst på sin alder og framtoning
  2. Eksempel
    • en underlig framtoning

fortegn

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. i matematikk: tegnene + og – brukt foran tall for å markere positiv eller negativ verdi
  2. i musikk: tegn som forhøyer eller senker en tone et halvt trinn
  3. i overført betydning: benevnelse;
    Eksempel
    • med motsatt fortegn;
    • med negativt fortegn

forsonlig

adjektiv

Betydning og bruk

fredelig, medgjørlig;
motsatt uforsonlig
Eksempel
  • en forsonlig tone;
  • skrive et forsonlig brev
  • brukt som adverb
    • være forsonlig stemt

forretningsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stemmer overens med det som er brukelig eller hensiktsmessig i forretningsvirksomhet
    Eksempel
    • på strengt forretningsmessig basis;
    • den forretningsmessige siden av saken
  2. som framstår saklig og formell;
    Eksempel
    • legge an en forretningsmessig tone;
    • utstråle en forretningsmessig holdning
    • brukt som adverb
      • opptre forretningsmessig

Faste uttrykk

  • forretningsmessig drift
    drift basert på lønnsomhet

fortone

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘vise fram’; av for- (2 og tone (3

Faste uttrykk

  • fortone seg
    virke som;
    synes;
    arte seg
    • det fortoner seg merkelig;
    • det fortonet seg som en drøm

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg

Fiss, fiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen f

Nynorskordboka 130 oppslagsord

ukameratsleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein ukameratsleg tone

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

latin av tubus ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone

trykkaksent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framheving av staving med hjelp av trykk (og ikkje tone);
dynamisk aksent, ekspiratorisk aksent

tremolo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk ‘skjelving’; opphavleg av latin tremere ‘skjelve’

Tyding og bruk

forkorta trem.
  1. i musikk: snøgg oppattaking av ein tone (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd
  2. tone laga med tremolo (1)

-tonig

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

med slik tone, lyd, som førsteleddet seier; til dømes i einstonig og fulltonig

tonlaus

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

Døme
  • røysta var trøytt og tonlaus

toning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tone (særleg III,3)
Døme
  • toning for å endre hårfargen;
  • toning av fotografi

tonesetje, tonesette

tonesetja, tonesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje tone til

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

tonegivande, tonegjevande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev tonen; jamfør tone (2, 3);
leiande
Døme
  • tonegivande person, idé