Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1348 treff
Bokmålsordboka
610
oppslagsord
rangstige
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rekkefølge med hensyn til rang
;
rangorden
Eksempel
stå høyt på
rangstigen
Artikkelside
alter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
altari, altara
;
av
latin
altare
Betydning og bruk
i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
Eksempel
presten stod for
alteret
bord
(
2
II
, 1)
for
ofring
(1)
,
offersted
, tilbedelsessted
Eksempel
bygge et
alter
som etterledd i ord som
husalter
høyalter
i overført betydning
: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
Eksempel
idealene ble ofret på frigjøringens
alter
Faste uttrykk
gå til alters
gå til nattverd
stå for alteret
gifte seg i kirken
Artikkelside
vike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Betydning og bruk
trekke seg (langsomt) tilbake
;
gå til side
Eksempel
kjøretøy skal
vike
for trafikk fra høyre
;
natta må
vike
for dagen
;
hun
viker
ikke tilbake for å bruke makt
;
vike
av fra kursen
;
vike
unna, til side(n)
forlate
,
oppgi
Eksempel
vike
formannsplassen
;
vike
prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
på vikende front
på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter
eller lignende
epidemien er på vikende front
Artikkelside
fire
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
fransk
virer
‘dreie’
Betydning og bruk
heise ned, la sige
;
senke
Eksempel
fire
flagget
;
fire
seg ned i et tau
gi etter, slå av
Eksempel
han
firer
aldri
;
fire
på kravene
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
podium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
scenelignende forhøyning i en sal
Eksempel
stå på podiet
Artikkelside
falle på plass
Betydning og bruk
ordne seg
;
bli klar
;
Se:
plass
Eksempel
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
Artikkelside
plattform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
plat
‘flat’ og
forme
‘form’
Betydning og bruk
stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
som etterledd i ord som
boligplattform
boreplattform
oljeplattform
flat forhøyning til å stå på eller sette noe på
;
perrong
,
rampe
(2)
Eksempel
plattformen
på jernbanestasjonen
grunnlag, utgangspunkt
;
program
(6)
Eksempel
en politisk
plattform
;
en
plattform
for nye forhandlinger
i IT: maskinvare eller programvare som kan brukes til et bestemt, avgrenset sett av programmer, applikasjoner, innhold
og lignende
Eksempel
digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
tre–fire
Betydning og bruk
Se:
fire
,
tre
tre til fire
Eksempel
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
Eksempel
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside
fire
1
I
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
fire
;
samme opprinnelse som
norrønt
fjórir
Betydning og bruk
grunntallet 4
Eksempel
fire
år
;
en familie på
fire
;
innenfor husets
fire
vegger
;
så sikkert som at to og to er
fire
;
de
fire
verdenshjørner
karakter
(4)
i en skala fra 1 til 6
Eksempel
få
fire
i engelsk
Faste uttrykk
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
tre–fire
tre til fire
bygget vil stå ferdig om tre–fire år
;
det koster nok rundt tre–fire millioner
noen få
har du en tre–fire minutter til overs?
de har vært der en tre–fire ganger
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
Artikkelside
Nynorskordboka
738
oppslagsord
altar
,
alter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
altari, altera
;
av
latin
altare
Tyding og bruk
i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
Døme
presten stod ved altaret
offerbord
,
offerstad
Døme
reise eit altar
som etterledd i ord som
husaltar
høgaltar
i
overført tyding
noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
Døme
bli ofra på realpolitikkens altar
Faste uttrykk
gå til altars
gå til nattverd
stå for altaret
gifte seg i kyrkja
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
fire
2
II
fira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
virer
‘dreie’
Tyding og bruk
slakke, sleppe etter
;
heise ned, la sige, senke
Døme
fire seglet
;
fire ned kista
;
fire seg ned i tau
gje etter, føye seg
;
slå av
Døme
fire på krava
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
plattform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
plat
‘flat’ og
forme
‘form’
Tyding og bruk
stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
som etterledd i ord som
boreplattform
bustadplattform
oljeplattform
opphøgd flate til å stå på eller setje noko på
;
perrong
,
rampe
(2)
Døme
plattformen på jernbanestasjonen
grunnlag, utgangspunkt
;
program
(5)
Døme
ei politisk plattform
i IT: maskinvare eller programvare som kan nyttast til eit visst avgrensa sett av program, applikasjonar, innhald
og liknande
Døme
digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
podium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
sceneliknande oppbygnad i ein sal
Døme
stå på podiet
Artikkelside
stå som i berg
Tyding og bruk
stå heilt fast
;
Sjå:
berg
Døme
maskinen stod som i berg
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 74
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100