Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 89 oppslagsord

umogeleg, umogleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje mogleg;
    Døme
    • ei umogeleg oppgåve;
    • det er (plent) umogeleg å kome over her;
    • det er ikkje umogelegdet kan godt tenkjast;
    • krevje det umogelege av ein
    • som adverb:
      • det kan umogeleg vere rett
  2. svært vanskeleg;
    lite brukande
    Døme
    • bilen er så umogeleg i dag;
    • umogeleg føre
    • om folk:
      • vere (heilt) umogeleg å samarbeide med;
      • ein umogeleg unge

Faste uttrykk

  • fysisk umogeleg
    ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
  • gjere seg umogeleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast (i tenesta)

trygle

trygla

verb

Opphav

lågtysk truggelen ‘tigge, svike’

Tyding og bruk

  1. be audmjukt og inderleg, naudbe, tigge
    Døme
    • trygle om nåde;
    • trygle og be om å få bli med
  2. krevje hardt, tvinge, truge
    Døme
    • trygle noko av ein

tilgift

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk togift ‘tillegg’

Tyding og bruk

  1. noko ein får i tillegg til det som ein kan vente eller krevje
    Døme
    • få i tilgiftfå attpå, på kjøpet
  2. vare som blir gjeven bort eller seld billig mot at ein kjøper anna vare
    Døme
    • systemet med tilgift er ulovleg

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne, stelle med

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha, lage ein smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins;
    • smake avminne om
  2. bli, vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake seg fram;
    • smake på ølet;
    • smake til sausen
    • drikke, ete litt
      • smake suppa
    • bruke, drikke (3
      • ikkje smake alkohol
    • få kjenne, merke
      • få smake arbeidsløysa

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje meir enn verdien
  • smake på
    tenkje over (orda)

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje heil, gløype
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatnfekk i seg;
    • sluke ordauttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
  2. leggje under seg
    • dei store landa sluker dei små;
    • sluke med augasjå på (noko(n)) med attrå;
    • sluke kvart ordfølgje ihuga med
  3. fylle, ta opp
    • arbeidet sluker all mi tid
    • omnen sluker mykje ved
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • mørkeret slukte henneho kom bort i mørkeret

skuls

adjektiv

Opphav

samanheng med skulse

Tyding og bruk

som ikkje har meir å krevje av kvarandre;
fri for krav;
Døme
  • vi er skuls;
  • vere skuls;
  • det er skuls

skilsmisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk sisteleddet samanheng med; norrønt missa ‘tap, sakn’

Tyding og bruk

  1. oppløysing av eit ekteskap (etter løyve frå fylkesmannen eller ved dom)
    • få, krevje skilsmisse
    • ei skilsmisse mellom kyrkja og staten vil tvinge seg fram

skattlegge, skattleggje

skattlegga, skattleggja

verb

Tyding og bruk

  1. leggje til grunn for skattelikninga;
    krevje skatt av
    • alt ein tener skal skattleggjast
  2. i perfektum partisipp:
    • skattlagd inntekt

skattefut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann i eit fylke eller ein større by som har ansvaret for å krevje inn skattar og avgifter til staten, og som står for utbetalingar frå statskassa