Avansert søk

153 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

morgenrøde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rød farge på himmelen ved soloppgang

formørkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å formørke;
det at noe blir mørkere
Eksempel
  • en formørkning av himmelen

formørke

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre mørkere
    Eksempel
    • skyer formørket himmelen
  2. stenge utsikten til en lyskilde;
    skygge for
    Eksempel
    • månen formørker sola
  3. i overført betydning: gjøre dyster og trist
    Eksempel
    • formørke tilværelsen;
    • tiden ble formørket av krig;
    • du må ikke la dette formørke livet ditt

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    • brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp

ekliptikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk ekleiptikos

Betydning og bruk

i bestemt form entall: solas bane over himmelen i løpet av et år, sett fra jorda;
skjæringslinje mellom jordbanens plan og himmelhvelvet

dannelse

substantiv hankjønn

danning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne
    Eksempel
    • dannelse av en ny regjering;
    • dannelse av skyer på himmelen
  2. resultat av en dannelse (1)
    Eksempel
    • en sterk dannelse;
    • trådformede dannelser i cellene
  3. tilegnelse (1) av kunnskap, viten og erfaring gjennom oppdragelse, utdanning og sosialisering
    Eksempel
    • bidra til læring og dannelse;
    • programmet bidrar til folkeopplysning og dannelse
  4. resultat av dannelse (3) som kjennetegnes av innsikt i vesentlige temaer og en verdensvant framtreden;
    Eksempel
    • mangle klassisk dannelse;
    • vise alminnelig dannelse;
    • moralsk dannelse

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør

avtegne

verb

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • avtegne seg
    komme til syne;
    framtre i omriss (mot en bakgrunn)
    • åsen avtegnet seg mot himmelen;
    • etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen

astrometri

substantiv hankjønn

Uttale

astrometriˊ

Opphav

jamfør -metri

Betydning og bruk

måling av himmellegemenes posisjon på himmelen

aspekt

substantiv intetkjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘se på’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sak med mange aspekter;
    • nye aspekter er kommet til
  2. i astronomi: innbyrdes forhold mellom himmellegemene
  3. i flertall: varsel, merke etter aspektene på himmelen
  4. i språkvitenskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer hvordan en handling foregår, særlig med hensyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart

Nynorskordboka 83 oppslagsord

soltid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nøyaktig tid rekna etter stoda til sola på himmelen

sløre 2

sløra

verb

Opphav

av slør (2

Tyding og bruk

gjere uklar, dimme (2
Døme
  • tynne skyer slørte til himmelen;
  • gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen

skytung

adjektiv

Opphav

av sky (1

Tyding og bruk

om himmelen, lufta: som er tett, tung av skyer

skyete

adjektiv

Tyding og bruk

som er (meir eller mindre) dekt av skyer;
Døme
  • himmelen er skyete;
  • skyete vêr

skylag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag av skyer på himmelen
Døme
  • sola braut gjennom skylaget

skimre

skimra

verb

Tyding og bruk

skine veikt;
Døme
  • sjøen skimra i solnedgangen;
  • nordlyset skimra over himmelen

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa, eigenleg ‘forme med å skjere ut’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vent skapt;
    • skape seg vrangslå seg vrang
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
    • i perfektum partisipp: som har vorte til, tenkjeleg
      • kvar skapte dag;
      • det er ikkje meining skapt i sliktdet finst ikkje;
      • vere som skapt til nokohøve framifrå til
    • i presens partisipp:
      • det var ikkje att eit (guds) skapande grann
  3. få, lage i stand
    Døme
    • skape noko nytt;
    • skape forventningar, voner
    • vere årsak til
      • skape uro og forvirring;
      • skape seg ei framtid;
      • skape blest om noko
      • ein skapande kunstnar
  4. refleksivt: besne, bli betre
    Døme
    • skapast etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme, lage om
  • skape seg om
    endre, lage seg om i lag og utsjånad
  • skape seg til
    gjere seg til
  • skape seg
    få rette skapet, kome seg;
    særleg om ein unge: slå seg vrang

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

  1. gå i sirkel;
    Døme
    • ei ørn sirkla på himmelen
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    setje ein sirkel, ring rundt;
    òg: fange, avsløre

silhuett

substantiv hankjønn

Uttale

siluetˊt

Opphav

frå fransk; etter namnet til ministeren Etienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med sjølvlaga silhuettar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjå silhuetten av noko mot himmelen
  2. klipt bilete av svart papir

senit

substantiv inkjekjønn

Opphav

arabisk as-samt eigenleg ‘vegen over hovudet’

Tyding og bruk

punkt på himmelen som er loddbeint over observasjonsstaden, motsett nadir
Døme
  • sola står i senit