Bokmålsordboka
avtegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avtegne | avtegner | avtegna | har avtegna | avtegn! |
| avtegnet | har avtegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avtegna + substantiv | avtegna + substantiv | den/det avtegna + substantiv | avtegna + substantiv | avtegnende |
| avtegnet + substantiv | avtegnet + substantiv | den/det avtegnede + substantiv | avtegnede + substantiv | |
| den/det avtegnete + substantiv | avtegnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- avtegne segkomme til syne;
framtre i omriss (mot en bakgrunn)- åsen avtegnet seg mot himmelen;
- etter hvert avtegnet det seg et klarere bilde av situasjonen