Avansert søk

313 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kulturfellesskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forståelse eller opplevelse av en felles kultur
Eksempel
  • det samiske kulturfellesskapet;
  • ungdommen har sitt eget kulturfellesskap

legesenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

institusjon der flere leger har praksis, og der de har felles kontorpersonale, venteværelse og lignende

livsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår moderne livsform
  2. gruppe av organismer med felles egenskaper
    Eksempel
    • de laveste livsformene

kjødelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har felles avstamning
Eksempel
  • min kjødelige bror

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’

Betydning og bruk

  1. sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
    Eksempel
    • en skotsk klan;
    • somaliske klaner
  2. (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
    Eksempel
    • tilhøre klanen

kollektivbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Betydning og bruk

stort gårdsbruk som er basert på felles innsats av arbeid og kapital og deling av utbyttet;
jamfør kolkos
Eksempel
  • kollektivbrukene i det tidligere Sovjetunionen

kviste

verb

Opphav

norrønt kvista

Betydning og bruk

  1. hogge eller skjære vekk kvister og grener
    Eksempel
    • trærne må felles, kvistes og kappes
  2. merke opp vintervei eller skiløype med kvister
    Eksempel
    • mange ruter i fjellet er kvistet i påsken

kollektivisere

verb

Betydning og bruk

særlig om jordeiendom: gjøre til felleseie;
legge om til felles (statlig) drift
Eksempel
  • jordbruket i Sovjetunionen ble kollektivisert

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder for en hel gruppe;
    Eksempel
    • kollektivt ansvar;
    • kollektive transportmidler;
    • fagforeningen har kollektiv forsikring
  2. i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
    Eksempel
    • kollektive substantiver som ‘folk’

Nynorskordboka 108 oppslagsord

gardsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite område omgjeve av bygningar, murar eller gjerde;
mindre gardsplass
Døme
  • eit felles gardsrom med leikeplass

gemein

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘offentleg, felles’

Tyding og bruk

  1. som gjeld folk flest;
    allmenn, vanleg

general-

i samansetning

Opphav

frå latin ‘allmenn, uavgrensa’; av genus

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som står for noko allmennt eller felles;
    i ord som generaldebatt
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer den eller det viktigaste, største;

forståingsramme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sett av erfaringar, førestillingar og synspunkt som dannar bakgrunn for forståinga av noko for ei gruppe eller ein person
Døme
  • det fungerer som ei felles forståingsramme

apotekkjede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samskiping, kjede (1, 2) av apotek (1) på ulike stader, under den same leiinga og med felles varekjøp og annonsering

ataraksikum

substantiv inkjekjønn

Uttale

atarakˊsikum

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

felles nemning på ei rekkje medisinar for nervane og middel som dempar angst

allmennkultur, ålmennkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (1) som er felles for eit samfunn;

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikoumenikos av oikoumene, seinlatin oecumenicus; sjå økumene

Tyding og bruk

  1. som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • økumenisk patriark
    tittel som den gresk-katolske patriarken i Istanbul har
  • økumenisk rørsle
    rørsle som freistar å samle kyrkjesamfunna om det dei har felles

utbyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å by ut;
særleg: det å by ut nokon til kamp eller felles innsats;
Døme
  • ta imot, svare på utbydinga

utbydar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nokon som byr ut;
særleg: person som byr ut nokon til kamp eller felles innsats;