Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
160 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
brannstige
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stige (på brannbil) brukt ved brannslokking
fast stige på hus, til evakuering ved brann
Artikkelside
bestige
verb
Vis bøyning
Uttale
bestiˊge
Opphav
fra
lavtysk
;
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
gå opp på
Eksempel
bestige
et fjell
;
bestige
talerstolen, podiet
om større hanndyr under paring:
Eksempel
hingsten besteg hoppa
Faste uttrykk
bestige tronen
overta som regjerende fyrste
Artikkelside
begunstige
verb
Vis bøyning
Uttale
begunˊstige
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
gjøre noe som blir til
gunst
(2)
for noen
;
vise ekstra velvilje
;
favorisere
;
jamfør
gunstig
Eksempel
sjefen
begunstiger
henne
brukt som
substantiv
han hører ikke til de
begunstigede
i samfunnet
Artikkelside
balle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
balla
Betydning og bruk
klemme noe (sammen) i en ball
Eksempel
balle klærne sammen
pakke
(
2
II)
noe rundt noe annet
;
tulle
(
2
II
, 1)
(inn)
Eksempel
balle
ullteppet godt omkring seg
;
balle varen inn i et papir
klusse, plundre
Eksempel
så er det noen som baller det til likevel
Faste uttrykk
balle på seg
vokse
(
2
II)
, stige, øke
problemene bare ballet på seg
Artikkelside
avstigning
,
avstiging
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stige
(
2
II
, 1)
av, gå av for eksempel en buss eller et tog
Eksempel
avstigning eller påstigning under fart er forbudt
sted i et kjøretøy der en går av
Eksempel
avstigning på venstre side
;
avstigning bak i bussen
Artikkelside
ascendens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
asendenˊs
Opphav
av
latin
ascendentia
, av
ascendere
‘stige opp’
Betydning og bruk
slektskap i rett oppstigende linje
;
til forskjell fra
descendens
Artikkelside
artesisk
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
arteˊsisk
Opphav
fra
fransk
av
Artois
, landskap i Nord-Frankrike
Betydning og bruk
om vann: som står under stort nok trykk til å stige høyere, men som hindres av tette berglag
Faste uttrykk
artesisk brønn
borehull der grunnvann som står under trykk, presses opp til overflaten
Artikkelside
alderstegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
tilårskommen
,
gammel
Artikkelside
aktelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
akt
(
3
III)
Betydning og bruk
respekt
,
vørdnad
Eksempel
nyte
aktelse
;
ha stor
aktelse
for noen
;
stige i ens
aktelse
;
mangel på
aktelse
;
av
aktelse
for henne nevnte jeg det ikke
;
vinne alles
aktelse
Artikkelside
Nynorskordboka
91
oppslagsord
stikte
stikta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stikke
(
1
I)
eigenleg
‘gå stivt’
Tyding og bruk
stige veikt
eller
varsamt med ein vond fot
;
halte
Artikkelside
stiging
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stige
(
2
II)
òg i sms som
avstiging
påstiging
Artikkelside
stiger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Steiger
;
av
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
underordna teknisk arbeidsleiar i ei gruve
Artikkelside
stigebil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brannbil med
stige
(
1
I
, 1)
Artikkelside
stige
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stigi, stegi
Tyding og bruk
reiskap til å klatre i, samansett av parallelle stenger med tverrtre (steg (3))
Døme
brannstige
;
taustige
;
klatre i ein stige
;
stå i ein stige og måle
i
overført tyding
:
skala
Døme
rangstige
;
samfunnsstige
smal gangstig i bratt lende
Artikkelside
stigbrett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stige
(
2
II)
og
brett
(
2
II)
Tyding og bruk
steg
(3)
, trinn på
køyretøy
til å setje foten på når ein går inn og ut
Artikkelside
stig
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
stige
(
2
II)
eigenleg
‘tròte’
Tyding og bruk
blemme, kveise i kanten av augeloket
Artikkelside
sti
2
II
,
stig
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stígr
;
samanheng
med
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
smal (gang)veg
;
råk
(
2
II)
,
tråkk
(
2
II)
gang
sti
;
krøter
sti
;
sykkel
sti
;
det går ein
sti
over fjellet
etter Sal 119,9:
Faste uttrykk
halde stien sin rein
te seg ulasteleg, vere lytelaus
Artikkelside
stett
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stétt
‘steg’
;
samanheng
med
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
lita trapp
;
liten pall til å stige oppå
Artikkelside
steg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stig
;
av
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å flytte ein fot framover
Døme
gå med lange steg
;
lære seg stega i tango
;
ta eit avgjerande steg
–
gå til ei avgjerande handling
;
eit steg i rett lei
–
eit lite stykke i rett lei
avstand mellom fotefar, steg (1)
Døme
gå eit steg til sida
tverrtre til å trø på
grad
eller
punkt i ein skala
;
fase, stadium i ei utvikling
;
trinn
(
1
I)
Døme
alderssteg
;
lønssteg
Faste uttrykk
steg for steg
òg: litt etter litt, gradvis
ta steget fullt ut
ikkje stogge på halvvegen
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100