Bokmålsordboka
favorisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å favorisere | favoriserer | favoriserte | har favorisert | favoriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| favorisert + substantiv | favorisert + substantiv | den/det favoriserte + substantiv | favoriserte + substantiv | favoriserende |
Opphav
fra fransk; av favorittBetydning og bruk
gi særlige fordeler;
foretrekke
Eksempel
- ordningen favoriserer folk med høye inntekter;
- favorisere sine egne