Bokmålsordboka
avstigning, avstiging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en avstiging | avstigingen | avstiginger | avstigingene |
en avstigning | avstigningen | avstigninger | avstigningene | |
hunkjønn | ei/en avstiging | avstiginga | avstiginger | avstigingene |
ei/en avstigning | avstigninga | avstigninger | avstigningene |
Betydning og bruk
- det å stige (2, 1) av, gå av for eksempel en buss eller et tog
Eksempel
- avstigning eller påstigning under fart er forbudt
- sted i et kjøretøy der en går av
Eksempel
- avstigning på venstre side;
- avstigning bak i bussen