Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
376 treff
Bokmålsordboka
146
oppslagsord
hovedemne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viktig eller viktigste
emne
(
1
I
, 3)
Eksempel
studiet har fire hovedemner
Artikkelside
informasjonsbrosjyre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brosjyre
som gir informasjon om et emne eller en sak
Artikkelside
informasjonsmengde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet mengde med informasjon om et emne eller en sak som en har tilgang til
Artikkelside
innen
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
innan
, opprinnelig ‘innenfra’
Betydning og bruk
innenfor et avgrenset område, miljø, emne eller lignende
Eksempel
innen forskning og høyere utdanning
;
være
innen
rekkevidde
i løpet av
Eksempel
innen
kort tid
før
(
3
III
, 1)
Eksempel
innen
kvelden
;
bli ferdig med arbeidet innen 1. mai
ikke senere enn
Eksempel
søknaden må sendes
innen
1. januar
Artikkelside
tygge drøv på
Betydning og bruk
ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang
;
stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet
;
drøvtygge
(2)
;
Se:
drøv
Eksempel
tygge drøv på gårsdagens nyheter
;
de tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå
Artikkelside
i emning
Betydning og bruk
i ferd med å bli til eller ta form
;
i kjømda
;
jamfør
emne
(
2
II
, 2)
;
Se:
emning
Eksempel
et opprør som er i emning
Artikkelside
handle om
Betydning og bruk
ha som innhold eller emne
;
dreie seg om
;
Se:
handle
Eksempel
boka handler om en spion
;
det handler om å få folk til å le
Artikkelside
stå på dagsordenen
Betydning og bruk
være emne for debatt
;
Se:
dagsorden
Artikkelside
snakke bort
Betydning og bruk
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
;
Se:
snakke
Artikkelside
koke suppe på en spiker
Betydning og bruk
gjøre stort vesen av en bagatell; tvære ut et ubetydelig
eller
intetsigende emne
;
Se:
spiker
Artikkelside
Nynorskordboka
230
oppslagsord
lærebok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lære
(
3
III)
Tyding og bruk
bok som gjev opplæring i eit emne
Artikkelside
mineralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
minerala
Døme
mineralske emne
Artikkelside
lingo
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
lingua franca
Tyding og bruk
særspråk
brukt av ei bestemt gruppe menneske eller innanfor eit bestemt emne, fag eller liknande
;
sjargong
,
labbelensk
(
1
I)
Artikkelside
materie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
materia
‘stoff, emne, vyrke’
Tyding og bruk
stoffleg, fysisk røynd
Døme
ånd og materie
emne, stoff
Døme
ein uhandterleg materie
gul væske frå eit betent sår
;
puss
(
3
III)
,
verk
(
1
I
, 3)
Faste uttrykk
i materie
om bok: som finst i form av prenta ark som ikkje er hefta eller innbundne
Artikkelside
mauk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mjuk
Tyding og bruk
væske (vatn
eller
mjølk) til å koke mat med
som etterledd i ord som
grautmauk
suppemauk
blanding, røre, deig
emne, to
Døme
det er godt mauk i den guten
Artikkelside
matemne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
emne til å lage mat av
Døme
soyabønner er eit viktig matemne
Artikkelside
materiale
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
material
Tyding og bruk
emne eller råstoff som skal tilverkast
eller
brukast vidare
Døme
eit mjukt materiale
;
organiske materiale
;
dei syntetiske materiala
som etterledd i ord som
byggjemateriale
innsamla stoff til litterært
eller
vitskapleg arbeid
Døme
samle materiale til ei avhandling
som etterledd i ord som
talmateriale
gruppe personar sett som ein heilskap
som etterledd i ord som
elevmateriale
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala f
Tyding og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
, det å seie noko
;
snakk
,
prat
,
røde
(
1
I)
Døme
skrift og tale
evne til å
tale
(
2
II
, 1)
eller
bruke røysta, språket
;
taleevne
Døme
ha dårleg tale
etter fransk
parole
: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå
språk
(1)
talespråk
, (nasjonal)språk
Døme
daglegtale
;
uttale
;
ein film med norsk tale
det ein seier
Døme
klar, tydeleg tale
samtale
(
1
I)
,
samrøde
(
1
I)
,
drøfting
få nokon i tale
i
uttrykk
:
ikkje (vere) tale om
–
ikkje vere spørsmål om; ikkje kome til å skje
det ein seier om eit emne ved eit særleg høve
;
føredrag
,
preike
(
1
I)
Døme
festtale
;
takketale
;
halde tale
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
vere på tale
bli drøfta, nemnd, gjord framlegg om; vere aktuell
vere tale om
bli drøfta, gjelde
Artikkelside
kulturstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stoff eller artikkel om kulturelle emne i avis eller andre massemedium
Artikkelside
kulturside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side eller del av avis med stoff om kulturelle emne
Døme
avisa har faste kultursider
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 23
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100