Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
253 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

gagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gagn; beslektet med gogn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha gagn av;
  • være til gagn;
  • gjøre mer skade enn gagn

Faste uttrykk

  • til gagns
    grundig, fullt ut
Artikkelside

fånytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten eller ingen nytte
Eksempel
  • gjøre noe i fånytte

Faste uttrykk

  • til fånyttes
    til ingen nytte
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

hygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’, av hugr ‘tanke, sinn’

Betydning og bruk

avslappet, god stemning;
velvære
Eksempel
  • hun skaper alltid slik hygge der hun kommer;
  • være til hygge og nytte
Artikkelside

husflid

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør flid

Betydning og bruk

hjemmeproduksjon av nytte- eller prydting som bygger på nasjonale tradisjoner
Eksempel
  • vevnad, strikking, nålarbeid, treskurd og smikunst er typiske former for husflid
Artikkelside

husdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tamt dyr som menneskene har til nytte eller selskap
Eksempel
  • hunden er menneskets eldste husdyr
Artikkelside

heder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • få heder og ros på 75-årsdagen;
  • vise en heder;
  • komme fra en oppgave med heder

Faste uttrykk

  • komme til heder og verdighet
    bli satt pris på igjen;
    komme til nytte igjen
    • den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen
Artikkelside

hjelp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Betydning og bruk

  1. det å hjelpe, støtte, berging;
    Eksempel
    • det var ingen hjelp i det;
    • når nøden er størst, er hjelpen nærmest;
    • ta tiden til hjelp;
    • søke hjelp hos en psykiater;
    • takk for hjelpen;
    • gi hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • komme en til hjelp;
    • få hjelp;
    • rope om hjelp
  2. Eksempel
    • ha lite hjelp på gården

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av
  • ved egen hjelp
    med egen kraft;
    på egen hånd
    • komme løs ved egen hjelp
  • ved hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av;
    forkortet vha.
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

besøkelsestid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av foreldet besøkelse

Faste uttrykk

  • kjenne sin besøkelsestid
    (etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt
    • styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten;
    • kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside

Nynorskordboka 166 oppslagsord

kome vel med

Tyding og bruk

kome til nytte;
Sjå: med
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i
Artikkelside

kunnskapsgrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

basis av kunnskap (1) eller informasjon ein kan nytte til å fatte ei avgjerdsle
Døme
  • kunnskapsgrunnlaget for rapporten
Artikkelside

delering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisasjon (1) der medlemene eig visse ting saman, til dømes bil eller båt, som dei kan bestille og nytte ved behov;
jamfør ring (1, 4)
Døme
  • bestille ein bil i deleringen;
  • ein delering for båtar
Artikkelside

kriminalregister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

register over personar, brotsverk og ting som kan vere til nytte når politiet arbeider med kriminalsaker
Artikkelside

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillate’

Tyding og bruk

  1. rett til å nytte ei oppfinning eller liknande ein annan har patent på
    Døme
    • produsere på lisens;
    • søkje lisens
  2. Døme
    • søkje om lisens;
    • jegerane har fått lisens for jervejakt
  3. Døme
    • betale lisens
Artikkelside

bruk-og-kast

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

  1. det å stadig kjøpe nytt i staden for å reparere og nytte til fulle det ein allereie har;
    Døme
    • skiftande mote og låg kvalitet er bruk-og-kast sett i system;
    • eit samfunn prega av bruk-og-kast
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ein ikkje kjenner varige forpliktingar for
    Døme
    • partnarar til bruk-og-kast;
    • bruk-og-kast av arbeidskraft
Artikkelside

kopar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt koparr; frå latin cuprum ‘metall frå Kypros’

Tyding og bruk

  1. mjukt, seigt, lys raudgult metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 29;
    kjemisk symbol Cu
  2. nytte- eller pyntegjenstand av kopar (1)
    Døme
    • pusse kopar
  3. mynt av kopar (1);
    Døme
    • leggje sølv for seg og kopar for seg
Artikkelside

fallrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å nytte ut fossefall
Døme
  • ha fallrettane i elva;
  • ha fallrettane i området
Artikkelside

kamparena

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein kamp (1, 3) går føre seg
    Døme
    • nytte den nye kunstgrasbana som kamparena
  2. stad eller interesseområde der konfliktar blir drøfta
    Døme
    • Sametinget kan bli ein passande kamparena for saka;
    • skal kulturpolitikken gjerast til ein kamparena?
Artikkelside
Side 6 av 17