Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
118 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

universitet

substantiv intetkjønn

Opphav

latin universitas ‘helhet, sammenslutning (av lærere og studenter)'; jamfør univers

Betydning og bruk

  1. institusjon for forskning og høyere undervisning innenfor en rekke vitenskaper, som realfag, filologi, jus, medisin, samfunnsfag og teologi
    Eksempel
    • studere på, ved universitetet
  2. bygning(er) for universitet (1)
Artikkelside

tora

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk ‘lov’

Betydning og bruk

jødisk betegnelse på de fem Mosebøkene
Eksempel
  • studere toraen
Artikkelside

tilnærmingsmåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metode for å studere et fenomen, innfallsvinkel
Artikkelside

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

se -logi

Betydning og bruk

særlig om kristendommen: vitenskapen om læren og opprinnelsen til en religion
Eksempel
  • studere teologi;
  • kristen, islamsk teologi
Artikkelside

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; latin egentlig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

det å studere
Eksempel
  • drive studier i marken – se mark (1;
  • være et studium verdt – være verdt å studere, undersøke nærmere;
  • underkaste noe et grundig studium;
  • være ferdig med studiene ved universitetet;
  • drive filologiske studier;
  • et vitenskapelig studium

Faste uttrykk

  • lukket studium
    studium der en må oppfylle spesielle krav for å bli opptatt
  • åpent studium
    studium uten særskilte krav til forkunnskaper eller karakterer
Artikkelside

fysikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’

Betydning og bruk

  1. lære om den uorganiske naturens krefter og energiformer
    Eksempel
    • studere fysikk
  2. kroppstilstand, konstitusjon (3)
    Eksempel
    • ha en god fysikk
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

folklore

substantiv hankjønn

Uttale

fålklåˋre; fåˊlklår

Opphav

fra engelsk ‘folkelære’

Betydning og bruk

  1. tradisjonsbundet kunst og kultur;
    Eksempel
    • tysk folklore;
    • ha røtter i gammel folklore
  2. forskning på folkeminner;
    Eksempel
    • studere folklore
Artikkelside

filologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

vitenskap om språk og litteratur
Eksempel
  • studere filologi;
  • klassisk filologi
Artikkelside

etnologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

vitenskap om (en gruppe) menneskers kultur over tid;
historisk etnografi;
Eksempel
  • studere etnologi
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

avionikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teknikk (2) som har med fly å gjere
Døme
  • flyet har avansert avionikk;
  • studere avionikk
Artikkelside

veterinærmedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • studere veterinærmedisin
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

universitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘heilskap, samskipnad (av lærarar og studentar)'; samanheng med univers

Tyding og bruk

  1. institusjon for høgare undervisning og forsking i mange vitskapsgreiner som filologi, jus, medisin, realfag, samfunnsfag, teologi
    Døme
    • studere på el. ved universitetet
  2. bygning(ar) for eit universitet (1)
    Døme
    • gå gjennom universitetet
Artikkelside

trace

traca

verb

Uttale

treiˋse

Opphav

engelsk ‘finne, følgje spor, dra, merkje’

Tyding og bruk

  1. kopiere ei arbeidsteikning;
    teikne, setje av;
    streke opp;
    stikke ut
  2. i fysikk, kjemi: granske, studere med hjelp av sporstoff, isotopar
Artikkelside

togtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidspunkt da det går tog (3) frå ein stasjon
Døme
  • studere togtidene
Artikkelside

tilnærmingsmåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte, metode for å nærme seg eit problem eller studere eit fenomen på;
Artikkelside

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; latin eigenleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

det å studere
Døme
  • eit vitskapleg studium;
  • vere ferdig med studia ved universitetet;
  • eit lukka el. stengt studium – studium der ein må fylle særlege krav for å bli oppteken som student;
  • det gamle kartet er eit studium verdt;
  • gjere studium i marka – sjå mark (1, 2)
Artikkelside

studielån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lån til å studere (1) for
Artikkelside

studering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å studere
Artikkelside
Side 5 av 7