Nynorskordboka
studere
studera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å studeraå studere | studerer | studerte | har studert | studer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| studert + substantiv | studert + substantiv | den/det studerte + substantiv | studerte + substantiv | studerande |
Opphav
norrønt studera, latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; av studiumTyding og bruk
- utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
- studere filologi;
- studere til prest;
- studere ved universitetet
- i perfektum partisipp:
- vere ein studert person – (bok)lærd, skolert
- setje seg inn i;
Døme
- studere tilhøva grundig;
- studere reiseruta nøye
- sjå nøye på
- studere ein frå topp til tå