Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
250 treff
Bokmålsordboka
86
oppslagsord
dra nytte av
Betydning og bruk
bruke til nytte for seg
;
Se:
dra
,
nytte
Artikkelside
kjenne sin besøkelsestid
Betydning og bruk
(etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt
;
Se:
besøkelsestid
Eksempel
styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten
;
kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside
ha godt av
Betydning og bruk
Se:
god
ha nytte av
Eksempel
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
Eksempel
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
Artikkelside
gjøre seg godt av
Betydning og bruk
ha nytte eller glede av
;
Se:
god
Eksempel
gjøre seg godt av pengene
Artikkelside
anstrenge seg
Betydning og bruk
gjøre sitt beste
;
Se:
anstrenge
Eksempel
anstrenge
seg til ingen nytte
;
anstrenge
seg til det ytterste for å få et bra resultat
;
jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa
Artikkelside
dra fordel av
Betydning og bruk
bruke til nytte for seg
;
Se:
dra
Artikkelside
funksjonell analfabet
Betydning og bruk
voksen person som ikke behersker lese- og skrivekunsten godt nok til å kunne gjøre seg nytte av den
;
Se:
analfabet
Artikkelside
gagne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gagna
Betydning og bruk
være til
gagn
;
nytte, hjelpe
Eksempel
det
gagner
ikke saken
Artikkelside
gagn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gagn
;
beslektet
med
gogn
Betydning og bruk
nytte
(
1
I)
,
hjelp
Eksempel
ha
gagn
av
;
være til
gagn
;
gjøre mer skade enn
gagn
Faste uttrykk
til gagns
grundig, fullt ut
Artikkelside
fånytte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
eller
ingen nytte
Eksempel
gjøre noe i fånytte
Faste uttrykk
til fånyttes
til ingen nytte
Artikkelside
Nynorskordboka
164
oppslagsord
midel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
middel
(
2
II)
Tyding og bruk
eige
(
1
I
, 1)
,
formue
(1)
,
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
ha ein stor midel
;
auke midelen sin
brukt i fleirtal: økonomiske ressursar
;
pengar
Døme
offentlege midlar
;
kjøpe for eigne midlar
;
nytte oppsparte midlar
;
denne tenesta har hovudsakleg vore finansiert gjennom øyremerkte midlar
Artikkelside
fiske
2
II
fiska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiska
Tyding og bruk
fange fisk
Døme
vere ute på sjøen og fiske
;
fiske med sluk
;
fiske sei
hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
Døme
fiske perler
;
fiske opp lua frå vatnet
;
fiske ein nøkkel opp av lomma
prøve å oppnå noko (med å smiske
eller liknande
)
Døme
fiske etter ros
Faste uttrykk
fiske i rørt vatn
nytte ut ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside
ause
2
II
ausa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ausa
Tyding og bruk
ta opp væske
eller
laus masse med ei
ause
(
1
I
, 1)
eller liknande
Døme
ause or ei gryte
;
ause opp suppe
;
ause vatn over hovudet til dåpsbarnet
;
ause tom ei tønne
tømme (særleg for vatn)
;
lense
(
2
II
, 1)
Døme
ause båten
;
båten var lekk, så dei måtte til å ause
strøyme
(1)
,
hølje
Døme
regnet auste ned
i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
Døme
ause frustrasjonen av seg
i
overført tyding
: ta for seg
;
gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder)
;
bruke
Døme
ause ut pengar
;
ha rike kjelder å ause av
;
ause på med ny kunnskap
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
jern
,
jarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarn, járn
Tyding og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Døme
hardt jern
;
ei stong av jern
;
malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
som etterledd i ord som
brekkjern
hoggjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Døme
han er eit
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gje jernet
gje full gass
han gjev jernet bak rattet
yte maksimalt
musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
rygge
,
ryggje
rygga, ryggja
verb
Vis bøying
Opphav
av
rygg
Tyding og bruk
fare, gå, køyre baklengs
;
attre seg
;
bakke
(
5
V
, 2)
,
hope
(
2
II)
Døme
rygge
inn i garasjen
få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
rygge
hesten, bilen
leggje
eller
ta på ryggen
Døme
rygge
høyet
Faste uttrykk
rygge tilbake
ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
dei ryggar tilbake for ansvar
;
han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside
kome vel med
Tyding og bruk
kome til nytte
;
Sjå:
med
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
kunnskapsgrunnlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
basis av
kunnskap
(1)
eller informasjon ein kan nytte til å fatte ei avgjerdsle
Døme
kunnskapsgrunnlaget for rapporten
Artikkelside
delering
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organisasjon
(1)
der medlemene eig visse ting saman,
til dømes
bil eller båt, som dei kan bestille og nytte ved behov
;
jamfør
ring
(
1
I
, 4)
Døme
bestille ein bil i deleringen
;
ein delering for båtar
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100