Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
131 treff
Bokmålsordboka
64
oppslagsord
villand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
and av ulike arter som lever i vill tilstand
Artikkelside
vier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðir
;
se
vidje
Betydning og bruk
buskformede arter av slekta
pil
(
2
II)
busk av vier (1)
Artikkelside
vertsskifte
,
vertskifte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at en organisme skifter mellom verter av ulike arter
;
jamfør
vert
(4)
Artikkelside
taks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
taxus
Betydning og bruk
barlind, særlig om utenlandske arter
Artikkelside
søtgras
,
søtgress
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gresslekt med temmelig høye arter som vokser på våte steder,
Glyceria
Artikkelside
symbiose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘samliv’
Betydning og bruk
samliv mellom to organismer av forskjellige arter (der begge har fordel av det)
Artikkelside
slekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slekt
;
fra
lavtysk
av
slacht
‘slag, art’
Betydning og bruk
familie
,
herkomst
,
ætt
(
1
I)
Eksempel
tilhøre en stor
slekt
;
besøke
slekt
og venner
;
være i
slekt
med
slektsledd
Eksempel
gå i arv fra
slekt
til
slekt
;
den unge
slekt
i biologi
: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk
;
jamfør
art
og
familie
Artikkelside
fremmed
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vremede
‘borte, fjernet fra’
,
jamfør
dansk
fremmed
;
beslektet
med
fram
Betydning og bruk
som hører til et sted langt borte
;
utenlandsk
;
fjern
(1)
Eksempel
bo i et
fremmed
land
;
lære
fremmede
språk
;
ha kunnskap om
fremmede
kulturer
;
fremmede
styrker tok seg inn i landet
ukjent på et sted eller for en person
;
kommet utenfra
Eksempel
jeg er
fremmed
i denne byen
;
plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
brukt
som substantiv
en
fremmed
i bygda
;
kjenne seg som en
fremmed
som gjelder eller hører til en annen
;
uvedkommende
Eksempel
fremmed
eiendom
;
komme på
fremmede
hender
;
en
fremmed
ubåt
som en ikke forstår eller kjenner til
;
som ligger fjernt fra en
;
underlig
,
uvant
Eksempel
en
fremmed
håndskrift
;
en
fremmed
verden
;
slikt arbeid er
fremmed
for meg
;
en slik tankegang er meg
fremmed
;
vi er blitt
fremmede
for hverandre
som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
Eksempel
fremmede arter
;
fremmede organismer
brukt
som substantiv
, i flertall: gjester
Eksempel
det kom
fremmede
i går
;
de venter
fremmede
Artikkelside
forhold
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
omstendighet eller ytre vilkår for hvordan noe arter seg
;
tilstand
(2)
,
stode
Eksempel
ordnede
forhold
;
arbeide under vanskelige
forhold
;
flere
forhold
spiller inn
relasjon eller forbindelse mellom to personer, fenomener eller lignende
;
innbyrdes stilling
Eksempel
ha et bevisst forhold til eget temperament
;
ha et godt
forhold
til arbeidskameratene sine
;
et anspent
forhold
;
ha et nært forhold til sjøen
romantisk eller seksuell forbindelse mellom personer
Eksempel
være i et forhold
;
de to har hatt et forhold lenge
proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorer
Eksempel
forholdet
mellom tilbud og etterspørsel
;
forholdet
mellom liv og lære
;
resultatene står ikke i
forhold
til innsatsen
Faste uttrykk
i forhold til
sammenlignet med
;
tatt i betraktning
det er mange butikker her i forhold til størrelsen på byen
Artikkelside
fnokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fnugg
Betydning og bruk
samling av hår på frukten hos visse arter i kurvplantefamilien og vendelrotfamilien
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
tangbrosme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nemning på slekter og arter av torskefiskar med lang kropp og to ryggfinnar
Artikkelside
tamariskfamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: familie av små tre og buskar med fire slekter og ca. 100 arter
;
Tamaricaceae
Artikkelside
søtgras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grasslekt med heller høge arter som veks på våte stader,
Glyceria
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
svinefamilie
kvar av fleire rasar, arter, slekter
eller
underfamiliar av svinefamilien
Døme
villsvin
;
vortesvin
;
tamsvin
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
;
det høyrer svinet til at det skal rote
;
kaste perler for svin
–
sjå
perle
(
1
I
, 3)
;
ha svin på skogen
–
ha misgjerningar å løyne
grisete og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
full som eit svin
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
nedste del av ei
teine
(3)
over kvernsteinane
Artikkelside
stokkmaur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to arter i familien maur
;
hestemaur
;
Camponotus herculaneus
eller
ligniperdus
Artikkelside
slekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slekt
;
frå
lågtysk
av
slacht
‘art, slag’
Tyding og bruk
ætt
(1)
,
familie
(2)
;
opphav
Døme
høyre til ei stor slekt
;
møte slekt og vener
ættled
;
generasjon
Døme
gå i arv frå slekt til slekt
i
biologi
: underavdeling av
familie
(4)
eller
underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå
art
(3)
og
familie
(4)
Faste uttrykk
i slekt med
i familie med, skyld
Artikkelside
slange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slangi
‘orm’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bøyeleg leidning, røyr (av gummi, plast
og liknande
) til å leie væske
eller
gass i
Døme
brannslange
;
gummislange
;
hageslange
;
vasslange
;
slangen til vasspreiaren
røyrforma ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul til å ha luft i
Døme
sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
særleg
om
utanlandske
arter:
orm
(1)
buktete linje (i ornament
og liknande
)
Artikkelside
skogmus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to nærskylde arter av
mus
(1)
Døme
lita skogmus
–
arta
Apodemus sylvaticis
;
stor skogmus
–
arta
Apodemus flavicollis
Artikkelside
potetål
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av to arter av rundmakk som lever i røtene på potet og tomat, og som hindrar opptak av næring
Døme
gul potetål
;
kvit potetål
;
få potetål i åkeren
Artikkelside
forvilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
forvilla
eller
villeia
;
uklar og forvirra tilstand
eller
stode
Døme
konspirasjonsteoriar er ei typisk forvilling
;
den nye lova skapte forvilling
det at planter og dyr blir
forvilla
Døme
forvilling av settefisk
;
forvillinga av framande arter er eit trugsmål mot norsk natur
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100