Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
513 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen
Artikkelside

judo

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

japansk kampsport hvor en prøver å kaste motstanderen ned på ryggen
Artikkelside

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • forskjellige som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte
Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen
  • rødt lys
    stoppsignal
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    (etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

lyr 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; fra tysk liren ‘vri, veive’

Betydning og bruk

ball eller lignende som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta
Eksempel
  • slå lyr

Faste uttrykk

  • gi lyr
    kaste en ball til værs til en medspiller (som slår den med et balltre)
  • ta lyr
    ta en ball eller lignende fra lufta med hendene
Artikkelside

likegyldig

adjektiv

Opphav

etter tysk gleichgültig

Betydning og bruk

  1. uvesentlig, uinteressant
    Eksempel
    • likegyldige detaljer;
    • det er meg revnende likegyldig;
    • det er ikke likegyldig hvem som blir valgt;
    • en likegyldig debatt
  2. likeglad, sløv
    Eksempel
    • være politisk likegyldig;
    • kaste et likegyldig blikk
Artikkelside

mate krabbene

Betydning og bruk

kaste opp på grunn av sjøsyke;
Se: krabbe
Artikkelside

krabbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krabbi

Betydning og bruk

tibeint krepsdyr med bredt skjold;
Brachyura

Faste uttrykk

  • mate krabbene
    kaste opp på grunn av sjøsyke
Artikkelside

Nynorskordboka 274 oppslagsord

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

av norrønt lykja ‘lukke, slutte’; jamfør lukke (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei flaug lukt på meg;
  • kaste noko like lukt utfor stupet;
  • slå seg lukt i hel;
  • det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside

krykkje 1, krykke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

stav med tverrtre i høgd med armhola eller med handtak og armstø
Døme
  • gå med krykkjer

Faste uttrykk

  • kaste seg på krykkjene
    kome seg av garde
Artikkelside

lasso

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk lazo; frå latin laqueus ‘snare, snor’

Tyding og bruk

langt kastetau med rennelykkje til å fange inn dyr med
Døme
  • kaste lasso
Artikkelside

lansere

lansera

verb

Uttale

lanseˊre; langseˊre

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘kaste ei lanse’

Tyding og bruk

føre fram, sende ut, offentleggjere;
introdusere på marknaden
Døme
  • lansere ein idé;
  • dei lanserte ein plan;
  • dei lanserer ei ny plate neste veke
Artikkelside

bortkasta

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av kaste (2 og bort

Tyding og bruk

(brukt) til inga nytte;
Døme
  • bortkasta tid;
  • bortkasta pengar
Artikkelside

lyre 3

lyra

verb

Tyding og bruk

  1. kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  2. slå, slengje, kaste
    Døme
    • lyre stein
Artikkelside

kastenot

substantiv hokjønn

Opphav

av kaste (2

Tyding og bruk

Artikkelside

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside

gje hals

Tyding og bruk

Sjå: hals
  1. om hund: gøy
  2. kaste opp
Artikkelside
Side 5 av 28