Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
66 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
Nynorskordboka
57
oppslagsord
vederfarast
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
wedderfaren
eigenleg
‘fare imot, råke’
Tyding og bruk
kome over, hende, skje
Døme
alt som skal vederfarast oss!
Artikkelside
vandhøv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vand
(
2
II)
og
høv
Tyding og bruk
vanskeleg å råke
eller
få tak i
Artikkelside
uhende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uhell
;
ulykke
,
ulykkestilfelle
Døme
råke ut for (eit) uhende
Artikkelside
tå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tá
Tyding og bruk
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Døme
skade ei tå
;
stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp
;
stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe
;
føte seg, gå tå om tå
–
svært sakte
i
overført tyding
:
gå, stå på tærne
el.
stå på tå (hev) for nokon
fremste del av sko
eller
strømpe
Døme
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
framstikkande del av noko
;
hake på hestesko
;
ytste odde på eit nes
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
lett på tå
gå, føre seg lett
på tå hev
for nokon
: ta ekstra omsyn til
;
varte opp
;
krype for, smiske for
;
òg: skjerpa, vaken
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage
Artikkelside
treffsikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er god til å råke
;
visshøv
Døme
ein treffsikker skyttar
;
ein treffsikker replikk
Artikkelside
treffe
treffa
verb
Vis bøying
Opphav
tysk
treffen
;
same opphav som
drepe
Tyding og bruk
kome i samband med
;
finne
(
5
V)
,
møte
(
2
II)
Døme
treffe kvarandre i utlandet
;
ho trefte dei ikkje heime
;
ho er vanskeleg å treffe i kontortida
;
han trefte på mykje rart under oppryddinga
nå, finne målet
;
råke
(
2
II)
Døme
treffe midt i blinken
;
snøballen trefte glasruta
;
soldaten var treft
hende tilfeldig
eller
uventa
;
bere til
;
høve
(
2
II)
Døme
det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
Artikkelside
torpedere
torpedera
verb
Vis bøying
Opphav
av
torpedo
Tyding og bruk
råke, søkkje med torpedo
;
i
overført tyding
:
hindre
,
øydeleggje
Døme
torpedere fredsavtala
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
òg i
overført tyding
: kollidere
støyte mot kvarandre
;
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
òg
overført tyding
: tilfeldig treffe på
støyte på grunn
støyte saman
kome (tilfeldig) borti
;
òg: bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort, stengje ute
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
stikkball
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball
og liknande
: kort, kjapp pasning til ein medspelar
ball-leik som går ut på å råke,
stikke
(
2
II
, 7)
deltakarane til motparten med ein ball
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100