Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25622 treff

Bokmålsordboka 13044 oppslagsord

friidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for idrettsøvelser som omfatter løp, hopp og kast
Eksempel
  • NM i friidrett
Artikkelside

frigangshjem

substantiv intetkjønn

frigangsheim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjem (1, 2) for personer med frigang
Artikkelside

frikete, friket

adjektiv

Opphav

beslektet med friker

Betydning og bruk

karakteristisk for frikere
Eksempel
  • frikete ungdommer;
  • frikete stil
  • brukt som adverb
    • kle seg frikete
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

profesjonsutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

profesjonsutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyskole- eller universitetsutdanning som kvalifiserer for et bestemt yrke;
Artikkelside

fredsfyrste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (om) Messias
  2. person som arbeider for fred
    Eksempel
    • regjeringen vil spille rollen som fredsfyrste
Artikkelside

fremmedarbeider

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

person som for en periode har forlatt hjemlandet sitt for å arbeide i et annet land, særlig på grunn av dårlige forhold i hjemlandet
Artikkelside

fremmedgjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Entfremdung, Verfremdung

Betydning og bruk

  1. det å bli eller gjøre fremmed overfor noe;
    følelse av å stå utenfor og være maktesløs i det miljøet en er i
    Eksempel
    • fremmedgjøringen i det moderne industrisamfunnet;
    • menneskets fremmedgjøring;
    • sosial fremmedgjøring
  2. i marxistisk teori: det at mennesket mister kontrollen over resultatene av virksomheten sin og blir fremmed for sine egne produkter
Artikkelside

fredspris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hederspris som blir utdelt til personer eller grupper for særskilt innsats innen fredsarbeidet

Faste uttrykk

  • Nobels fredspris
    årlig pris som Den Norske Nobelkomité deler ut til en person eller en gruppe som de mener har gjort en stor innsats for freden
Artikkelside

biologisk

adjektiv

Uttale

biolåˊgisk

Opphav

av bio-

Betydning og bruk

som gjelder biologi
Eksempel
  • biologisk forskning;
  • biologiske prosesser

Faste uttrykk

  • biologisk far
    genetisk far;
    barnefar
  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • biologisk krigføring
    bruk av virus og levende mikroorganismer (bakterier, sopp, protozoer) som krigsvåpen
  • biologisk mangfold
    mangfold av levende organismer;
    biodiversitet
    • verne om det biologiske mangfoldet
  • biologisk materiale
    materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg i et biologisk system
  • biologisk mor
    kvinne som et barn er født av
  • biologisk produksjon
    (matvare)produksjon av planter og dyr
    • ivareta mulighetene for framtidig biologisk produksjon
  • biologiske foreldre
    genetiske foreldre
Artikkelside

Nynorskordboka 12578 oppslagsord

stemning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av stemne (3

Tyding og bruk

  1. fråsegn som ein reiser ei sak for retten med
  2. skriftleg innkalling til eit rettsmøte
Artikkelside

stemne 3

stemna

verb

Opphav

norrønt stefna; av stamn

Tyding og bruk

  1. setje stamn, kurs (mot)
    Døme
    • stemne inn fjorden
  2. kalle inn for domstol eller til møte
    Døme
    • stemne ein som el. til vitne
Artikkelside

steiketermometer, steikjetermometer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

termometer til å stikke i ei steik under steiking for å sjå kva temperatur ho held
Artikkelside

steikje, steike

steikja, steika

verb

Opphav

av steik (1

Tyding og bruk

  1. til skilnad frå koke (2, 1);
    lage til mat over sterk varme (utan vatn, ofte med feitt)
    Døme
    • steike fisk, flesk (i panne);
    • steike brød (i omnen);
    • steike lam på spidd
  2. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola, ved peisen
  3. skine klart og sterkt;
    Døme
    • sola steikte heile dagen
    • i presens partisipp:
      • steikjande solskin
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen
Artikkelside

steeple-chase

substantiv inkjekjønn

Uttale

stiˊpltsjeis

Opphav

engelsk av steeple, opphavleg same opphav som stopul 1, og; engelsk chase ‘jakt’

Tyding og bruk

hinderløp for hestar
Artikkelside

steine

steina

verb

Tyding og bruk

kaste stein (1, 2) på, særleg for å jage eller drepe
Artikkelside

stavingsskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrift (1, 1) der kvart teikn står for ei staving
Artikkelside

St.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for Sankt, sankt eller Sankta, sankta
Artikkelside

steiketid, steikjetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid noko treng for å bli steikt
Artikkelside
Side 4 av 1305