Nynorskordboka
steik 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei steik | steika | steiker | steikene |
Opphav
norrønt steikTyding og bruk
heller stort stykke (steikt) kjøt, særleg av lår eller skinke
Døme
- ha steik til middag
- som etterledd i ord som
- dyresteik
- oksesteik
- svinesteik