Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
100 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
nevneverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det er verdt å nevne
Eksempel
vi har ingen
nevneverdig
arbeidsledighet for tiden
Artikkelside
lesende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lese
Betydning og bruk
som leser
Eksempel
lesende ungdommer
som er mulig eller verdt å lese
;
leselig
Eksempel
boka var absolutt lesende
Artikkelside
leseverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med et innhold som er verdt å lese
Eksempel
romanen er absolutt
leseverdig
Artikkelside
leselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er mulig eller verdt å lese
;
lesende
(2)
Eksempel
leselig
håndskrift
;
avhandlingen er ikke engang
leselig
for fagfolk
Artikkelside
levende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
-ende
(
2
II)
Betydning og bruk
som lever
;
som er i live
Eksempel
levende
skapninger
;
hvalen føder
levende
unger
;
hun har en levende gudstro
;
de kom
levende
fra kollisjonen
som etterledd i ord som
dalevende
gjenlevende
lengstlevende
brukt som
substantiv
:
levende
og døde
naturtro
;
livfull
Eksempel
gi en
levende
framstilling av noe
brukt som
adverb
:
hun er
levende
interessert i musikk
fremdeles aktuell
Eksempel
levende
tradisjoner
mulig eller verdt å leve i eller med
Eksempel
det var ikke levende der
Faste uttrykk
en levende legende
en person som er blitt en
legende
(2)
mens han eller hun fremdeles lever
spilleren er en levende legende i klubben
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
ikke en levende sjel
ikke et eneste menneske
;
ingen
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
levende lys
tent stearinlys
vi pyntet bordet med blomster og levende lys
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
levende vekt
vekt av et husdyr
;
til forskjell fra
slaktevekt
mer død enn levende
bare så vidt i live
da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside
null
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
eller
italiensk
;
av
latin
nullus
‘ingen’
Betydning og bruk
grunntallet 0
Eksempel
barn i alderen fra
null
til to år
;
vann fryser ved
null
grader
;
formuen hans er lik
null
;
være
null
verdt
brukt
som adjektiv
: ingen, ikke noe
Eksempel
ha
null
penger
;
boka har
null
interesse
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på et øyeblikk
Artikkelside
notabel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
notabilis
‘verdt å legge merke til’
Betydning og bruk
som står høyt i rang
;
høytstående
,
fornem
Eksempel
notable personer
Artikkelside
møye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tysk
Mühe
Betydning og bruk
noe som en må slite med
;
anstrengelse
,
besvær
Eksempel
med mye strev og
møye
;
det er ikke
møyen
verdt
;
det er spilt
møye
;
ha sin fulle
møye
med noe
Artikkelside
natursti
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sti som går gjennom et naturområde
tilrettelagt løype i område med naturfenomener som er verdt å se
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
øre
(
2
II)
Betydning og bruk
myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone
;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
en to
øre
, en fem
øre
, mange ti
ører
, to femti
ører
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
løne seg
Tyding og bruk
Sjå:
løne
gje (god) forteneste
;
gje rimeleg vederlag
Døme
drifta
løner
seg ikkje
vere klokt
;
vere umaken verdt
Døme
det
løner
seg ikkje å bli sint
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sin godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
sterkt kort
Tyding og bruk
noko eller nokon det er verdt å satse på
;
Sjå:
kort
Døme
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
Artikkelside
forsøk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘søking mot eit mål’
;
av
forsøkje
Tyding og bruk
det å prøve på noko
;
freistnad
Døme
gjere eit forsøk på å heve båten
;
forsøk på juks
;
det er forsøket verdt
som etterledd i ord som
drapsforsøk
kuppforsøk
opplivingsforsøk
det å teste noko vitskapleg
;
prøve
(
1
I
, 1)
,
eksperiment
(1)
,
røyne
(
1
I
, 1)
Døme
drive vitskaplege forsøk
i
idrett
:
kvalifisering
Døme
bli slått ut i forsøket
Artikkelside
åthug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
det å åthuge, leggje merke til
;
(åt)gaum
;
gaumsemd
;
ettertanke
Døme
vekkje åthug
;
det finst mangt der som er åthug verdt
;
det var liten åthug og interesse for saka
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’ av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
skandinavisk mynteining verd
¹⁄₁₀₀
krone
Døme
det kosta ei krone og femti øre
;
siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi
;
ikkje ein (eit) øre
–
ikkje noko, ingenting
;
han åtte ikkje ein (eit) øre
;
han stod der utan ein (eit) øre
–
heilt pengelens
;
det er ikkje verdt fem øre
–
ikkje nokon ting
før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (
eller
tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige
Faste uttrykk
på øren el. øret
i
uttrykk
nøyaktig
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
umak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úmak
n
,
úmaki
m
;
frå
lågtysk
og
mak
(
1
I)
Tyding og bruk
strev
,
møde
(
1
I)
,
bry
(
1
I)
Døme
dette blir (ein) umak for deg
;
føre umak på
–
bry (nokon)
;
(ikkje) vere redd for ein umak
;
spare seg den umaken
;
det er umaken verdt
;
takk for umaken
Faste uttrykk
gjere seg umak med
vere omhugsam, gjere seg føre
Artikkelside
studium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
studium
;
latin
eigenleg
‘flid, ihuge’
Tyding og bruk
det å studere
Døme
eit vitskapleg studium
;
vere ferdig med studia ved universitetet
;
eit lukka
el.
stengt studium
–
studium der ein må fylle særlege krav for å bli oppteken som student
;
det gamle kartet er eit studium verdt
;
gjere studium i marka
–
sjå
mark
(
1
I
, 2)
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
snacken
,
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
prate
,
røde
(
4
IV)
,
samtale
(
2
II)
,
svalle
(
1
I)
,
tale
(
2
II)
snakke ein rundt
;
snakke ein til rette
drøfte
snakke forretningar
refleksivt
:
snakke seg frå noko
bruke taleevna si
barnet kunne ikkje snakke enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt, lågt
;
snakke forbi kvarandre
;
snakke i eitt køyr
;
snakke med nokon
;
det er ikkje noko å snakke om
–
ikkje verdt omtale
;
snakke om noko
brukt om noko storfelt:
snakk om
el.
du snakkar om flaks!
sladre
dei snakkar om henne over heile byen
;
snakke på vegner av fleire
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke fram i
leggje seg opp i ei samtale
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til; irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside
skil
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
s o s
I skil
Tyding og bruk
rettvis åtferd i høve til andre
Døme
gjere rett og skil (for seg)
–
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
fullt vederlag
;
like
(
1
I)
Døme
det gjer skil for pengane
–
det er verdt pengane
Faste uttrykk
kome til skils år og alder
lære å skilje (mellom godt og ringt el. gale), bli skikkeleg vaksen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100