Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
858 treff
Bokmålsordboka
402
oppslagsord
påkoste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke penger på
Eksempel
påkoste oss litt luksus
brukt som adjektiv:
en påkostet bolig
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
pussa
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
pusse
(
1
I)
Betydning og bruk
påvirket av alkohol
Eksempel
hun var litt pussa
Artikkelside
pusle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
arbeide smått
;
sysle
Eksempel
ha litt å
pusle
med
rusle
(
2
II
, 2)
,
tusle
(2)
Eksempel
noen
pusler
ute i gangen
Artikkelside
puste på
Betydning og bruk
stanse arbeidet og hvile litt
;
Se:
puste
Eksempel
la oss puste på og samle krefter
Artikkelside
på gløtt
Betydning og bruk
om dør, vindu eller lignende: litt åpen
;
Se:
gløtt
,
på
Eksempel
døra står på gløtt
Artikkelside
pø om pø
adverb
Opphav
av
fransk
peu à peu
Betydning og bruk
litt etter litt
Artikkelside
daffe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
dra seg
Eksempel
vi bare daffet litt rundt
Artikkelside
rimelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rime
(
2
II)
Betydning og bruk
sannsynlig
(1)
Eksempel
en
rimelig
hypotese
forståelig
Eksempel
det var
rimelig
at han ble sint
fornuftig
,
medgjørlig
Eksempel
vær nå litt
rimelig
, da!
som ikke koster mye
;
billig
(1)
Eksempel
en
rimelig
pris
;
dressen var
rimelig
brukt som
adverb
: ganske, forholdsvis
Eksempel
han snakker
rimelig
bra spansk
;
være
rimelig
sikker på noe
Artikkelside
nåløye
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i en synål til å trekke tråden gjennom
i overført betydning
: vanskelig punkt, trinn
eller lignende
Eksempel
den eksamenen er litt av et
nåløye
å komme igjennom
Artikkelside
Nynorskordboka
456
oppslagsord
pussa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
pusse
(
1
I)
Tyding og bruk
påverka av alkohol
Døme
ein litt pussa mann
Artikkelside
på si
Tyding og bruk
utanom, i tillegg
;
Sjå:
på
,
si
Døme
jobbe litt på si
;
ha eit forhold på si
Artikkelside
puslespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
puzzle
‘gåte, problem’
;
truleg
samanheng
med
pusle
(
1
I)
Tyding og bruk
sett av brikker som skal setjast saman til eit bilete
Døme
leggje puslespel
i overført tyding: arbeid som krev presisjon og tolmod
Døme
å få til ein komité var litt av eit puslespel
Artikkelside
daff
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
slapp
(2)
,
lat
(1)
,
giddelaus
Døme
første omgang var litt daff
;
det var ein daff gjeng som kom
Artikkelside
midtlivskrise
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjensle av krise midtvegs i livet,
til dømes
ved å kjenne at ein ikkje har oppnådd det ein hadde venta seg
Døme
dei vitsa litt om midtlivskrise da faren brått kjøpte seg ny, dyr bil
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
brusk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjósk
Tyding og bruk
lyst og fast støtte- og bindevev som er mjukare enn bein, og som kan gje litt etter
organ eller organdel av
brusk
(1)
som etterledd i ord som
øyrebrusk
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
brennkvikk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
umåteleg
kvikk
(1)
;
brennsnøgg
;
jamfør
brenn-
(2)
Døme
ein brennkvikk angrepsspelar
brukt som adverb:
dei treng hjelp, og det litt brennkvikt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 46
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100