Bokmålsordboka
rime 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rime | rimer | rima | har rima | rim! |
| rimet | har rimet | |||
| rimte | har rimt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rima + substantiv | rima + substantiv | den/det rima + substantiv | rima + substantiv | rimende |
| rimet + substantiv | rimet + substantiv | den/det rimede + substantiv | rimede + substantiv | |
| den/det rimete + substantiv | rimete + substantiv | |||
| rimt + substantiv | rimt + substantiv | den/det rimte + substantiv | rimte + substantiv | |
Betydning og bruk
- lage rim (2
Eksempel
- være flink til å rime;
- ‘vin’ rimer på ‘svin’
- stemme overens, passe
Eksempel
- dette rimer ikke med tidligere utsagn